4
Ikke helt super

Tittel:
Man of Steel
Sjanger:
Action, Eventyr, Fantasy
Varighet:
2 t. 23 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Henry Cavill
  • Michael Shannon
  • Amy Adams
  • Russell Crowe
  • Kevin Costner
  • Laurence Fishburne
Regissør:
Zack Snyder

Snart kommer “Justice League”, og det er på tide å introdusere medlemmene. Først ut: Supermann.

Superhelter er den store pengemaskinen i Hollywood for tiden, har jeg hørt, og det var vel på tide med en ny start for Supermann. Warner Bros. ga tøylene til Zack Snyder i håp om å få en mer realistisk film om en romvesen-gud som kan fly og skyte laser ut av øynene. De fikk denne.

“Man of Steel” åpner med historien om Supermanns opphav; planeten Krypton holder på å gå i stykker, og forskeren Jor-El (Russell Crowe) prøver av en eller annen grunn å overbevise de andre innbyggerne om at de burde ha gjort noe med det for lenge siden. Etterpåklokskap er ikke nok for ham, så han sender sin eneste sønn, Kal-El, av gårde i en liten romkapsel, for at i hvert fall en liten bit av arten deres skal leve videre. Kapselen lander på jorda, og babyen inni blir adoptert av Martha og Jonathan Kent (Diane Lane og Kevin Costner). De prøver å oppdra ham til å bli en ordentlig gutt, men levevilkårene på jorda er annerledes for kryptonere, og gutten blir proppfull av overmenneskelige evner.

Clark Kent (Henry Cavill) vokser til, og prøver så godt han kan å skjule sin utenomjordiske arv, til tross for en voldsom trang til å hjelpe folk i nød. Men snart dukker spøkelser fra fortiden opp, og Clark har knapt nok fått på seg tightsen før katta er ute av sekken. En general ved navn Zod og kompaniet hans overlevde også Kryptons ødeleggelse, og de vil ha Kal-El utlevert.

Og før Supermann noensinne rekker å stoppe et bankran, begynner disse romvesenene å slåss. Snyders actionrytmikk får fritt spillerom, og hans teft for spektakulær vold er ikke bortkastet. Problemet dukker opp når vi ser resultatet av disse kampene; kryptonerne banker og deiser løs på hverandre, men når støvet legger seg har de ikke så mye som et skrubbsår.

Nøyaktig hvor langt går disse evnene? Vel, av og til blir Supermann svak og menneskelig av en eller annen usynlig kraft noen påpeker for oss, men til syvende og sist er det bare viljestyrke som skal til for å motvirke den. For en bragd, Supermann – du bet tenna sammen og var super, selv om du ikke var så super akkurat da!

Men selv om det blir litt meningsløst til tider, er det mye bra i filmen, også. Filmen vektlegger sci-fi som en hjørnestein i Supermann-myten, og denne delen er velgjort. All den tiden som vies unge Clark Kent og forholdet til adoptivfaren er også hjertenær, mye på grunn av Costner. Hadde de gått for tristessen med at selv en Supermann blir stående maktesløs mot hjerteattakk, hadde det nok blitt enda bedre – Kansas og tornadoer hører hjemme i en annen type film.

Alt i alt var det en god første og en langdryg andre akt. Cavill er kjekk og heltemodig, Terraforme-maskinen er skremmende, skurken er ålreit, og musikken er et stykke unna John Williams ikoniske tolkning. Ikke så verst, men slett ikke supert.