3
Ikke spenstig nok

Tittel:
Eddie the Eagle
Sjanger:
Biografi, Komedie, Sport
Varighet:
1 t. 46 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Taron Egerton
  • Hugh Jackman
  • Jo Hartley
  • Keith Allen
  • Rune Temte
Regissør:
Dexter Fletcher

Intensjonene er gode, men den bommer med nedslaget sitt.

Britiske Eddie Edwards har en drøm: Han ønsker å bli med i sommer-OL og representere landet sitt. Men det er lettere sagt enn gjort, for selv om den sportsinteresserte gutten har både vilje og pågangsmot, så er det ikke like godt stelt med selve talentet. Han prøver og feiler i en rekke idretter før han retter fokus mot et mer ukjent terreng. Han velger å legge fokus på vinter-OL i stedet, og prøver å henge seg med i alpin-troppen – også her uten videre hell. Men så – rett før han legger skiene og drømmene på hylla – finner han ut at han skal bli eneste mann i troppen til hopplandslaget. Det eneste han trenger er en trener som er villig til å hjelpe ham med å nå målet. Og målet? Omtrent 20 år senere enn skihoppere normalt starter å trene, skal Eddie klare å kvalifisere seg til neste OL.

Om du er født såpass langt tilbake at du fikk med deg Eddie “The Eagle” Edwards sine prestasjoner under de olympiske leker, er nok ikke dette filmen hvor du henter tonnevis med nytt stoff. Det blir nok mer som en mimrestund å regne. For historien om den naive, men godhjertede Eddie Edwards er virkelig en historie som gir tydelig resonans i feelgood-sjangeren – om det i det hele tatt kan sies å være en sjanger. Men slike filmer klarer sjeldent å havne i toppsjiktet når det gjelder finesse og artistiske uttrykk. Det er som et hopp midt i unnarennet – det vanker ikke toppscore hos dommerne, uansett hvor stilig hoppet ble utført. Og “Eddie the Eagle” er akkurat en slik type film. Selve sporten blir kun et bakteppe, og man får aldri noe godt inntrykk av hvor majestetisk sporten kan være, og det er akkurat det løftet filmen kunne trenge for å bli noe annet enn en anonym og litt kjedelig film.

Bare det å høre Van Halens sang Jump mot slutten av filmen bidrar til at filmen blir en liten klisjé og undertrykker faktisk filmens verdi både for sporten og idrettsmannen Edwards iherdige innsats for å oppnå en drøm.

Historien er rimelig rett frem. Underdogen kjemper iherdig mot makten som prøver å holde ham nede. Enten det er faren til Eddie som ikke har troen på ham, eller om det er komiteen i Storbritannia som ikke ønsker å ha ham med til OL. Det er mange hinder som må overvinnes, og det er ingen store overraskelser om hvor ferden går. Og har du historien om hvordan Eddie The Eagle tok skisporten med storm, så vet du jo allerede alt om filmen.

Det eneste kan være om Taron Egerton (kjent fra “Kingsmen: The Secret Service”) klarer å finne sin indre ørn i hovedrollen, og det gjør han faktisk. Hugh Jackman er kjedsomheten selv i sin mentor-rolle, og det hadde vært ønskelig med en skuespiller som kanskje befant seg litt utenfor sitt rette element i en slik type rolle. Det hadde – med andre ord – vært mer hyggelig om det kom en overraskelse. I en slik film trenger man litt utfordring – spesielt når man vet forløpet til karakterene og historien.

“Eddie the Eagle” er helt kurant underholdning, men i likhet med Eddie selv så klarer ikke filmen å fly hele bakken ned.