2
Ingen juleklassiker, akkurat

Tittel:
Reisen til julestjernen
Sjanger:
Eventyr, Familie
Varighet:
1 t. 16 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Vilde Zeiner
  • Anders Baasmo Christiansen
  • Agnes Kittelsen
  • Jakob Oftebro
Regissør:
Nils Gaup

En unødvendig nyinnspilling av “Reisen til julestjernen”, som muligens mistet kontrollen over fortellingen, og med uengasjerte skuespillere i spissen.

For meg er julen hellig, ikke av religiøse årsaker, men på grunn av kos og tradisjon. NRKs visninger av “Tre nøtter til Askepott”, “Reisen til julestjernen” og “Jul med Disney” spiller en stor rolle for mange når det kommer til denne julekosen. Og når jeg hører rykter om at NRK vurderer å bytte ut 1976-versjonen med denne nyinnspilte ”Reisen til julestjernen” blir jeg tung om hjertet.

For det første, hva var galt med originalen? Er det for eksempel bare de eldre, vi nostalgikerne, som setter pris på den, eller trenger dagens barn en annen fortellerform? I så fall blir jeg trist, for i denne filmen finner du tamme karakterer som ikke gir mulighet til å vise fram skuespillerprestasjoner, i tillegg mangler Vilde Zeiner, som spiller Sonja, både sjarm og hint av skuespillertalent. Hvorfor forvandlet de Sonjas sigøyner-fosterfamilie om til fangenskap hos tåpelige røvere?

For det andre, undervurderer filmbransjen dagens barn? Jeg er imot ideen om å snakke til barn som om de er tilbakestående og det er noe jeg føler skjer i filmens dialog. Filmen forblir uengasjerende, delvis fordi man verken føler med eller tror på Sonja-karakteren og derfor ikke forstår hvorfor denne reisen er viktig for henne.

Skurkene i filmen, greven og heksa (som helt klart er blant det verste bidraget), forblir mer inkompetente idioter som heller skal underholde med deres krangling og udugelighet enn å utgjøre noen hindring eller trussel for Sonja.

Den ukjente og magiske mystikken fra den første filmen blir kraftig overdrevet i denne og blir derfor uinteressant. Men filmen får faktisk pluss for en snakkende bjørn og nordavinden som transporterer Sonja til Julenissen på Nordpolen, som er et godt bygd univers med en koselig Julenissen. Det er de eneste gangene jeg får inntrykk av at jeg ser en koselig eventyrfilm. Som filmunivers fungerer det dermed godt. Problemet ligger i fortellerform og elendig skuespill, noe man får en mistanke om å ha blitt glemt i arbeidet med kostyme og omgivelser.

Så hvis NRK bestemmer seg for å bytte ut denne filmen med 1976-versjonen på julaften, da kan jeg tenke meg at det vil bli ramaskrik.

Share Button