5
James Bond på gamle eventyr

Tittel:
Spectre
Sjanger:
Action, Eventyr, Krim
Varighet:
2 t. 28 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Daniel Craig
  • Léa Seydoux
  • Christoph Waltz
  • Ralph Fiennes
  • Monica Bellucci
  • Dave Bautista
  • Naomie Harris
  • Ben Whishaw
Regissør:
Sam Mendes

Det er så lenge siden organisasjonen Spectre sist spredte frykt i kinosalen at ikke engang arbeidsgiverforeninga Spekter skjønte ironien i navnevalget sitt. Nå får de heldigvis en oppklaring.

Og det er en spennende, frisk og klassisk oppklaring.

James Bond er seg selv nok. Denne gangen er han nemlig Daniel Craig, Sean Connery, Roger Moore og Timothy Dalton med innslag av George Lazenbys ømme hjerte – alt i Craigs skikkelse. Pierce Brosnan er det ikke så farlig med.

Filmen “Spectre” er ikke seg selv nok, men det trenger den ikke å være. Den er et lappeteppe av andre Bond-filmer, men slettes ikke et makkverk. Filmen er så spekket med referanser og handling fra andre filmer at det nærmest er et under at den står så støtt som den gjør. Ingenting er nytt, men likevel er det meste bedre enn noensinne. Vi får blant annet et kult gjensyn med “Jaws” på toget. Han har pumpa betraktelig med jern siden sist og dukker opp i Dave Bautistas skikkelse, og jerntenner er bytta ut med jernnegler (!). Det klassiske minimalistiske skurkehiet midt i ingenmannsland er naturligvis også med.

Saken er den at MI5 skal slås sammen med MI6 mens 00-seksjonen skal legges ned for godt. Fysiske hemmelige agenter skal byttes ut med fullstendig overvåkning av befolkningen. Ideen er langt ifra nyskapende, men “Spectre” tar for seg problematikken rundt det på en effektiv og fornuftig måte uten å dvele for lenge.

Et gjennomgående tema i filmen er, som insinuert, gufs fra fortiden. Bond får en hemmelig melding fra fortiden som har ett og annet med skurkegruppa Spectre å gjøre, som han må etterforske på egen hånd.

Etterforskningen tar oss med over hele verden, der vi får se akrobatiske stunts med alle aktuelle fremkomstmidler: I bil, i fly, på tog, i båt, i helikopter og til fots. Verdensrommet har vi dessverre lagt bak oss, Roger Moore. Alle sekvensene er like spennende, og Daniel Craig imponerer stadig med triks som gruser forgjengerne hans.

Bond-berte Léa Seydoux er så sjarmerende og evnerik at Bond faller tilbake til et Lazenby-aktig perspektiv på liv og karriere. Seydoux overbeviser i rollen, noe som er viktig – i og med at Bond ikke revurderer fremtiden altfor ofte.

Kontraster er også et gjennomgående element. Nåtid og fortid kontrasteres i historien samtidig som lys og mørke kontrasteres på lerretet. Organisasjonen Spectre får akkurat det dystre sløret den bør ha. Den dveler i skyggen, både bokstavelig og billedlig. Creds til regissør Sam Mendes. I denne sammenheng bør også Christoph Waltz bli nevnt, som gjør sin vante, passe eksentriske skurkerolle. Hvis han ikke hadde gjort den et par ganger før, hadde jeg trolig vært enda mer imponert. Men den har vi alle sett før, dessverre.

“Spectre” samler tråder som vi ikke ante at burde eller kunne samles, og det er ganske fett. Den spiller på fortiden for alt den er verdt, men føles likevel frisk og fersk. Jo flere Bond-filmer man har sett, jo mer vil man kunne sette pris på ved denne. Men hvis man ikke har sett en eneste én, så blir alt ganske nytt og kult, da også.

Vinn-vinn.