5
Jane Austens “Åndenes makt”

Tittel:
Crimson Peak
Sjanger:
Drama, Fantasy, Grøsser, Romantikk
Varighet:
1 t. 59 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Mia Wasikowska
  • Jessica Chastain
  • Tom Hiddleston
  • Charlie Hunnam
  • Jim Beaver
Regissør:
Guillermo del Toro

“Det er ikke en spøkelsehistorie. Det er en historie med spøkelser i”.

Edith (Mia Wasikowska) sier dette for å beskrive boken hun har skrevet. Hun kunne like gjerne ha snakket om “Crimson Peak”.

Edith Cushing er en ung forfatterinne fra en velstående familie. Sir Thomas Sharpe er en baronett fra England. Følelser blusser opp og det tar ikke lang tid før de forelsker seg i hverandre, til stor forargelse for både Ediths far og hennes barndomsvenn. Edith og Thomas flytter sammen til hans forfalne herskapshus i England som han deler med søsteren Lucille. Der oppdager hun fort at både Sharp-søsknene og huset deres skjuler mer enn noen av dem er villig til å fortelle.

“Crimson Peak” er markedsført som en skrekkfilm, når sannheten er at den er like mye et gotisk romantikk-drama som den er en overnaturlig skrekkthriller, og din filmfornøyelse avhenger av i hvilken grad du er villig til å akseptere det faktum. Det er en sær kombinasjon som fungerer langt bedre enn det noen kunne ha forventet. Grunnen til det er Guillermo del Toros stødige kontroll.

Filmens rolige begynnelse der kjærlighetshistorien mellom Edith og Thomas får blomstre nesten fritt, kunne vært hentet fra Jane Austens romantiske romaner. Det verste er jo at det faktisk funker! Mia Wasikowska og Tom Hiddleston har en troverdig kjemi sammen. Hiddleston bringer en mystikk og et indre mørke til Thomas som vekker både nysgjerrigheten og skepsisen. Mens Wasikowska fortsetter å være Hollywoods “dark horse” som gang på gang leverer subtil kvalitet.

Etter hvert likner “Crimson Peak” mer på skrekkfilmen du har blitt solgt, men det føles fortsatt som en gotisk thriller med overnaturlige elementer fremfor ren skrekk. Du er mer interessert i hva Sharp-søsknene skjuler i sitt hjemsøkte mansion enn spøkelsene som bor der. Det er fokus på karakterer og stemning fremfor billige “jump-scares”. Og som publikum føles det så uendelig mer belønnende.

Del Toro har alltid hatt en forkjærlighet for produksjonsdesign, og i “Crimson Peak” kommer det virkelig til rette. Herskapshuset er fylt med små og store detaljer som bringer huset til faktisk liv. Det er sjelfulle omgivelser, og det skaper den perfekte ugne stemningen for filmen. Det er ikke ren skrekk, men den bringer frem den ekle atmosfæren som bare de beste skrekkfilmene makter. Det er et visjonært auteur-verk i en kommersiell sjanger, og føles som en triumf for personlig “big-budget” filmskaping. For la oss være ærlig, denne filmen kunne bare ha kommet fra del Toros hode.

Til tross for alle superlativene kommer man ikke bort ifra at “Crimson Peak” er litt langdryg. Den hadde vært en mer effektiv film om man var villig til å drepe flere “darlings”. Noen scener mot slutten sliter på spenningen, og ødelegger for filmens narrative fremdrift.

“Crimson Peak” lever og dør på forventningene man bringer med seg. Forventer man en hardbarket skrekkfilm, drar man skuffet hjem. Men er du åpen nok til å bli med på filmens gotiske reise er “Crimson Peak” en av årets mest stemningsfylte og visjonære opplevelse.