5
Jarle Klepp blir til

Tittel:
Kompani Orheim
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 44 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Vebjørn Enger
  • Kristoffer Joner
  • Cecilie Mosli
  • Glenn André Viste Bøe
  • Rolf Kristian Larsen
Regissør:
Arild Andresen

“Kompani Orheim” er en sterk beretning om en vanskelig oppvekst på 80-tallet.

Vi møter Stavanger-gutten Jarle igjen, denne gangen mens han går på ungdomsskolen. Han lever med sin alkoholiserte og voldelige far, og med en mor som blir målskive for farens aggresjon. Handlingen foregår midt på 80-tallet. I en tåke av Live Aid, rasistiske brytninger og kommunisme utvikler Jarle en opprørstrang. Samtidig som det raser i hjemmet, får han en ny radikal venn og en verden av politisk opprør, indiemusikk, alkohol og jenter åpner seg for ham.

Handlingen er, i all sin enkelhet, sterk å ta del i. Skuespillet er levende og troverdig og mye av det Jarle sliter med, har de fleste ungdommer måtte kjenne på, på et tidspunkt. Vanlige ungdomsproblemer som alkohol, sex og identitetsforvirring preger disse gutta, og denne filmen gir mer og mer svar på hvorfor Jarle oppfører seg som han gjør senere i livet.

“Kompani Orheim” er den tredje filmen basert på Tore Renbergs romaner om Jarle. Selv om denne nok ikke når helt opp til “Mannen som elsket Yngve”, er den av samme kaliber som “Jeg reiser alene”. Kanskje til og med hakket bedre, etter min mening.

Og jeg er mektig imponert over prestasjonene til flere av de unge skuespillerne i filmen. Foruten om at Vebjørn Enger, som spiller “unge Jarle”, har rødt hår, fregner og riktig dialekt, gjør han også en svært troverdig karakter. Med sine fattige femten år er det imponerende skuespillerkunst han viser. Rolf Kristian Larsen som spiller Jarle i de to andre filmene, er også med i denne, som seg selv noen år senere. De to er et godt team og er like i utseende og væremåte. Forutenom hovedpersonen, imponerer også Glenn André Viste Bøe som raddisen Helge Ombo, Jarles nye bestekompis.

For den observante er det litt morsomt at Kristoffer Joner spiller faren til Jarle i denne filmen. Han er nemlig også med i “Mannen som elsket Yngve”, men da som en creepy, småhomofil frisør. Det sier vel sitt om hvor snevert utvalget av norske skuespillere er, særlig når man i tillegg har et krav om riktig dialekt. Men alt i alt er det gjort god casting og bra research til filmen. For alle som vokste opp på 80-tallet vil det være et morsomt gjensyn. Anbefales!