4
– Jeg blir vel eldre, og så dør jeg

Tittel:
Ildfjell
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 44 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Theodór Júlíusson
  • Auður Drauma Bachmann
Regissør:
Rúnar Rúnarsson

Dét er svaret Hannes avgir når han blir spurt om hva han skal bruke pensjonisttiden til etter 37 år som vaktmester i Reykjavik. ”Ildfjellet” er historien om en gretten, gammel gubbe.

Hannes hater å leve. Han misliker kona si, han misliker ungene sine, og suger livskrafta ut av alle rundt seg. Det eneste som lokker fram smilet hans er synet av fisk som dras over rekka. Selv ikke et mislykket selvmord og en nær-drukningsdøden-opplevelse lærer den hvitskjeggede gamlingen å sette pris på livet. Vendepunktet kommer da han overhører barna snakke om hvor jævlig han er. Han ber kona Anna om unnskyldning, og får smilet tilbake.

Men så faller kona om ved middagsbordet. Det alvorlige slaget gir henne alvorlige hjerneskader, og de eneste lydene den en gang så livlige kona klarer å presse ut er gråt. Samvittigheten gnager, og den indre konflikten raser i Hannes.

Først nå går han fra å kalle kona ”kvinnfolk” til ”min kjære Anna”. Den følelsesløse gamlingen mykner opp, og feller til og med tårer. Forholdet til barna forblir imidlertid like iskaldt – den eneste Hannes viser noen form for varme er barnebarnet Kári.

Hannes, spilt av Theodor Juliusson gir inntrykk av at islendinger er gladere i å tenne seg sigaretter enn å utveksle ord, men handlingen taler et tydelig språk. Kjartan Sveinsson, keyboardist i Sigur Rós, maler passende, melankolske strøk over dramaet. Rúnar Rúnarssons spillefilmdebut ”Ildfjellet” er et trist, menneskelig drama om to personer i siste akt, og setter i gang tankene rundt det å bli gammel. Ingenting blir gjort for å pynte på sannheten – dette er sosialrealisme på brutalt, islandsk vis.

Jeg er glad jeg har noen år igjen.