6
Jeg har rett, Aftenposten har feil!

Tittel:
Barnepiken
Sjanger:
Drama, Komedie
Varighet:
2 t. 26 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Emma Stone
  • Viola Davis
  • Octavia Spencer
  • Jessica Chastain
  • Bryce Dallas Howard
Regissør:
Tate Taylor

… og da er tonen satt. For som du kanskje forstår; når det kommer til filmen “Barnepiken” så hersker det uenighet. Utrolig nok.

Filmen hadde premiere i USA 10. august i fjor, og i Norge cirka to måneder senere. Ambisjonene var altså ikke Oscar-høye, men filmen ble en umiddelbar suksess i USA. I Norge fikk den imidlertid en blandet mottakelse av det selvhøytidelige anmelderkorpset – med Aftenpostens Maria Fosheim Lund i spissen. Hun trillet toeren for filmen som nylig ble nominert til fem Golden Globe-priser og fem BAFTA-priser. Og bare vent – til uken vil Oscar-akademiet nominere den igjen. Tipper Fosheim Lund er godt fornøyd med det.

Jeg lurer på om uenigheten skyldes det faktum at vi alle har ymse – gode eller dårlige – grunner til å se film. Jeg ser film for moro skyld, og det vil jeg nok alltid gjøre. Og det er jeg stolt av. Fosheim Lund ser film fordi hun tjener en slant på det – på ingen måte for å more seg. Det virker hvert fall slik. Nylig ga hun Oscar-aktuelle “Shame” avslag på grått papir til stor ergrelse i kommentarfeltet under. Misforstå meg rett: Man kan se film av forskjellige grunner, men filmanmelderne mener jeg bør være en god representant for det allmenne kinopublikum. Jeg tør ikke tenke på alle de som droppet “Barnepiken” grunnet Aftenpostens anmeldelse, og Fosheim Lund vet like godt som meg at brorparten av disse hadde kost seg gløgg i hjel på kino, med popkorn i kjeften og tårer i øynene. Og det er ikke på grunn av popkornet!

Dette er nemlig en sterk film. Og la meg understreke; film. Den er nemlig basert på Kathryn Stocketts bestselgerroman “The Help” som igjen er en historie fra 1960-tallets Missisippi. Kall det gjerne flisespikkeri, men det framgår ikke egentlig at Stocketts historie er sann, snarere basert på allmennkunnskap og skapt for å underholde leseglade, engasjerte verdensborgere. Om filmen som er laget i ettertid inneholder karikerte svarte barnepiker og karikerte hvite mødre så er det ikke gitt at du kan arrestere regissør Tate Taylor for det. Jeg antar de var nokså karikerte i boka også – som på sett og vis ikke er basert på en sann historie. Og dét er grunnen til at Aftenposten ender opp med terningkast to.

Derfor understreket jeg at dette først og fremst er en film. Den er som en hjemmelaga matrett laget, tilberedt og lagt opp etter kokkens smak. Den trenger ikke nødvendigvis gjenspeile den originale greske moussakaen til punkt og prikke. Man kan for eksempel drite i auberginene eller bare nøye seg med Toro. Hvis folk liker maten – ja, så er det en vellykket rett. Så enkelt er det.

Og da Dagbladets Mikael Godø satt med tårer i øynene … hvorfor lot han seg ikke bare rive med? Han måtte på død og liv, gjennom tårene, erkjenne overfor seg selv at det som utløste de blanke øynene ikke var bra – for så å gi filmen terningkast tre. Det forstår jeg ikke en gang hvordan er mulig.

For selv om det hele kanskje er litt svart-hvitt, i dobbel forstand, så er skuespillerprestasjonene prisverdige, historien – sann eller usann – gripende og resultatet, den ferdige moussakaen, er både delikat, smakfull og minneverdig. På tross av utelatte auberginer. Eller kanskje rett og slett på grunn av …

Share Button