2
John Travoltnikov

Tittel:
Killing Season
Sjanger:
Thriller
Varighet:
1 t. 31 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Robert De Niro
  • John Travolta
  • Milo Ventimiglia
Regissør:
Mark Steven Johnson

Er det én ting jeg kommer til å huske fra denne filmen, er det hvor mye den påtatte øst-europeiske aksenten til John Travolta står i veien for resten av filmen.

Den gamle krigsveteranen Benjamin Ford (kunne Robert De Niro hatt et mer amerikansk karakternavn?) har trukket seg tilbake, og lever nå ut sin pensjonisttilværelse på hytta, langt fra alt og alle. Når han støter på en “tilfeldig” mann med samme interesse for jakt, ender de opp med å mimre og snakke om fortid og fremtid foran peisens lune trekk. Dagen etter er de begge ute i jaktmarka i “bakgården” til Benjamin, men jaktpartneren viser seg å være et av hans gamle minner fra krigen. Jaktpartneren Emil (spilt av John Travolta) ønsker hevn over det Benjamin og troppen hans utførte mot ham selv, samt landet hans, under de trøblete dagene i Bosnia hvor bombene falt daglig. Det er tid for sluttoppgjøret mellom USA og Bosnia. Så og si.

Og der har du egentlig hele historien. Første akt med presentasjonen av krigens forferdelige konsekvenser, andre akt med en slags katt og mus-lek i psykologisk utgave, mens siste akt tar for seg de fysiske prøvelsene, samtidig som at det psykologiske får sitt klimaks.

Uten at klimakset blir den utladningen jeg kunne håpet på.

Mark Steven Johnson, som snodig nok har regissert både “Daredevil” og “When in Rome”, briljerer ikke bak kameraet. Han får aldri et tydelig grep om filmens hjerte, og sliter med å få frem de virkelige følelsene og dramaet som bør utspille seg mellom disse to plagede karakterene. I stedet blir det meste feid under teppet. Krigens udåder blir så utført på nytt – bare i ny setting.

Prosjektet var en gang ment å være en etterlengtet gjenforening mellom Travolta og Nicolas Cage, og det vises ganske tydelig. Travolta går “all in”, mens De Niro holder tilbake og spiller ut filmen omtrent på auto-pilot. Cage ville nok dykket inn i denne rollen, slik bare han kan, og sørget for en naturlig balanse mellom Team Bosnia og Team USA. Selv om filmen ikke nødvendigvis hadde blitt bedre av det.

Et slapt håndverk er resultatet av det som en gang var en større idé og et større prosjekt myntet på Travolta vs. Cage, som var sammen på skjermen i smått legendariske “Face/Off” fra 1997. Dette, derimot, er en film som forsøker på å levere spenningsmomenter på rekke og rad – uten at den lykkes. Jeg kjeder meg aldri, men får heller ikke noen følelse av å se en vellaget thriller. Ikke på langt nær.

I tillegg blir den påtatt sure minen til Travolta blandet med hans forferdelige aksent et uromoment jeg ikke klarer å komme forbi.

Det beste med hele filmen er når rulleteksten dukker opp. Ikke det at jeg mener at det er godt at filmen endelig er ferdig, men her vises det noen nydelige naturbilder som faktisk gir meg et lite håp om at Mark Steven Johnson kanskje kunne bytte beite til naturdokumentarer. Der virker han å et større talent enn hos thrillersjangeren.

Share Button