4
Jovial gravferd i Williams’ siste

Tittel:
Natt på museet: Gravkammerets hemmelighet
Sjanger:
Eventyr, Familie, Komedie
Varighet:
1 t. 37 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Ben Stiller
  • Robin Williams
  • Ricky Gervais
  • Owen Wilson
  • Steve Coogan
  • Ben Kingsley
  • Dan Stevens
  • Rebel Wilson
  • Rami Malek
Regissør:
Shawn Levy

Lite visste regissør Shawn Levy om at “Natt på museet: Gravkammerets hemmelighet” skulle bli Robin Williams’ svanesang. Som avskjedslåt å regne klinger den heldigvis ganske rent. 

Robin Williams døde som kjent alt for tidlig 11. august 2014. At mannen som har uttalt at han ikke er spesielt begeistret for oppfølgere (og derfor nektet å lage “Mrs. Doubtfire 2”) skulle gjøre sin siste filmopptreden i en trilogis avsluttende kapittel må være skjebnens ironi, men når det først var så væl’ gleder det oss å formidle at “Gravkammerets hemmelighet” er den beste av de tre.

Ikke at lista lå sa innmari høyt.

For disse nattevaktene har aldri vært noe mer enn et mislykket forsøk på å gjenskape magien fra 1995-klassikeren “Jumanji” for nye generasjoner. Tredje installasjon er nærmest, uten egentlig å være i nærheten.

Denne gangen må Ben Stillers Larry Daley og hans livate voksfigur-entourage reise til London for å redde magien som gir museumsgjenstandene puls. Owen Wilson, Steve Coogan og Ricky Gervais er fortsatt med, men i motsetning til tidligere får de ballen oftere servert på godfoten. Spesielt kjemien mellom Wilsons Jedediah og Coogans Octavius er høynet til et nivå hvassere enn før.

Med det sagt; liker du ikke Wilson, liker du han ikke nå heller.

Nytt av året er Dan Stevens som en overraskende vittig Sir Lancelot, samt Rebel Wilson i rollen som dum, skravlete og blond (!) nattevakt. Sistnevnte, litt overkarikatert, en smule stereotypisk, ganske morsom også, men kanskje der for de minste.

Å se Robin Williams nå er spesielt. Det er ikke Williams på sitt beste, men den avdøde komikeren får vist glimt av komboen komikk og varme han evnet så godt. Williams siste ord er kledelig nok en rådende appell som treffer ekstra hardt i lys av fjorårets tragedie. En skulle tro manusforfatteren visste hva som var i gjære.

Utover det er ikke manuset noe særlig å rope cowabunga for.

Om vi så samler samtlige tre filmer til èn stor historie er det fortsatt ikke rare plottet å snakke om her. Shawn Levy bruker særdeles tynne tråder – av typen utvasket rød – for å ha en unnskyldning til å vise hvor mye rart det finnes på et museum. På manusfronten burde blekket spruta betraktelig mer skulle trilogien hevdet seg på … vel, i det hele tatt.

Likevel, treeren får mer ut av premisset enn hva har vært tilfelle før. Mer trøkk, hyppigere action, samtidig som filmens imponerende rollegalleri treffer humorblinken bedre.

Det kan virke på Levys uttalelser som om museet nå stenges for godt. Det er nok like greit. Selv om alle gode ting akkurat denne gangen, var tre.

Takk for alt, Robin Williams.