5
Julas beste film

Tittel:
Dyrene i Hakkebakkeskogen
Sjanger:
Animasjon, Familie, Musikk
Varighet:
1 t.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Regissør:
Rasmus A. Sivertsen
Originalstemmer:
  • Frank Kjosås
  • Wenche Myhre
  • Henriette Faye-Schjøll
  • Nils Jørgen Kaalstad
  • Egil Hegerberg

Og det var det vel strengt tatt ingen som tvilte på?

For etter å ha fullført norsk filmhistories største førstemann etter Wirkola-bragd med to Flåklypa-filmer uten “Grand Prix”-tittel eller Caprino-navn i ryggen, har Qvisten animasjon inntatt tronen hva gjelder norske produsenter av animert kinofilm.

Ikke at det var så mange aspirerende regenter å utkonkurrere, men mangelen på utfordrere er langt fra eneste grunn til at tospannet Qvisten og Thorbjørn Egner høres ut som et partnerskap fra samme divisjon som hånd & hanske og Lennon & McCartney.

Like fullt: Fallhøyden er stor. Regissør Rasmus A. Sivertsen & co. står i fare for å lefle med alvorlig helligbrøde når de forsøker å tolke forfatteren som har vært en like selvskreven del av oppveksten til alle barn i Norge som babygrøt og bleier de siste seksti årene.
Men i likhet med adapsjonen av Aukrust, forfatteren som bør være førstemann i køen om man noen gang vil vurdere et tillegg til de fire store, går Sivertsen til verks med betydelig aktelse og lett gjennomskuelig beundring for kildematerialet.

Resultatet er helt strålende. Selvfølgelig, det visste du allerede fra innledningen. Men det er ikke bare den sjarmerende animasjonen, den lekne adapsjonen eller det håndplukkede utvalget av norsk skuespillerelite som gjør “Dyrene i Hakkebakkeskogen” til en helt essensiell del av familiens julefeiring i år. Vel så viktig er budskapet, moralen og den poetisk blåøyde naiviteten Egner skrev med så stor innlevelse, som kjennes så høyaktuell og tidsriktig akkurat i disse dager.

I en høytid preget av tragedier på flere kontinenter, framveksten av ytterliggående politiske partier og en global humanitær krise som tilsynelatende splitter mer enn det forener, er en historie om en gjeng skogdyr som lovfester at man skal være greie med hverandre akkurat det man trenger. Uansett om du ikke skulle bry deg om slikt, er “Dyrene i Hakkebakkeskogen” langt mer enn bare kontekst. Snakker man om animerte sjarmtroll, er “Hakkebakkeskogen” på størrelse med Dovregubben.

Blant annet fordi den viderefører stilen fra “Flåklypa”-filmene, like skreddersydd Egners univers som Aukrust sitt. Men mest er det ivaretakelsen av bokens og skuespillets direkte henvendelse til publikum som sjarmerer. Å få snuten til Klatremus, Mikkel Rev og Bamsefar trykt opp mot lerretet titt og ofte er en helt eminent måte å vekke engasjement hos publikummerne med froskeperspektiv til lerretet. Det er sjeldent å se, og et modig, men veldig vellykket grep fra Sivertsen og resten av Qvisten-temaet. Skryt skal filmen også ha for måten den ivaretar Egners musikalske arv. Bandet Katzenjammer er satt til å fikse arrangementet rundt Egners slitesterke sanger, og resultatet låter helt enkelt funky. Nytt, men samtidig gammelt. Det beskriver i det hele tatt “Hakkebakkeskogen” godt, en moderne og stilriktig oppussing av en gammel klassiker.

Dermed har ikke Qvisten bare gitt Egners eventyr en ny drakt, de har også gitt familien en helt obligatorisk aktivitet denne romjulen. Dette vil du ikke gå glipp av!