4
Kjedelig spennende

Tittel:
Vivianes kamp
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 55 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Ronit Elkabetz
  • Simon Abkarian
  • Menashe Noy
  • Sasson Gabai
Regissør:
Ronit Elkabetz, Shlomi Elkabetz

Israels svar på “Et dukkehjem” foregår utelukkende i en kald, kjip rettssal. Attpåtil er selve rettsprosedyren minst like kald og kjip. Og langdryg. Det provoserer.

Men det fremprovoserer i all hovedsak spenning – i både publikum og de to partene i rettssaken. Eller, la meg presisere: Her vanker spenning på samme måte som spenning vanker i puslespill-VM. Publikum må være interessert på forhånd. Og de må være tålmodige.

NRKs sakte-TV kan nærmest regne dette som en utfordrer.

“Vivianes kamp” handler om Vivianes (Ronit Elkabetz) komisk langtekkelige, rettslige drakamp mot mannen hennes som hun desperat vil skilles fra. Problemet hennes er at en skilsmisse er opp til ham og ingen andre. Hun og hennes standhaftige advokat prøver så godt de kan å bevise at ekteskapet er kjærlighetsløst.

Bevisførselen bringer med seg utfordringer: Hva er kjærlighet? Er kjærlighet i det hele tatt et kriterium for et ekteskap? Hvor kosher var kjærligheten deres i utgangspunktet?

Disse drøftes ikke direkte, men vitneutsagn er med på å både drøfte og dvele ved dem alle. Filmen er kun en eneste lang serie med vitneutsagn og debatter, og personligheter, liv og ekteskap blir svært godt skildret på den måten – alt innenfor rettssalens identitetsløse vegger. Filmen er minimalistisk i sin realisme. Satt litt på spissen begrenses de filmatiske virkemidlene til de du finner i en rettssal. En høyst konservativ rettssal.

På den måten blir persongalleriet avkledd; de er ikke annet enn det som blir fortalt om dem. Viviane og advokaten er lidenskapelig opptatt av å portrettere ekteskapet som kjærlighetsløst, men lidenskapen drukner litt i rettssalens stivhet. Lidenskapen dukker likevel hodet frem en gang iblant, og det er dette man må være tålmodig for å sette pris på.

Samtidig som filmen er spennende på sin egen, traurige måte, tar den et kledelig kjedelig oppgjør med det religiøst påvirkede rettssystemet i Israel, som rangerer kvinner omtrent like høyt som Nottingham Forest.

“Vivianes kamp” er ikke en popkornfilm.

… hvis ikke du er en av dem som tar med seg popkorn i rettssalen, så klart.