4
Kleint og koselig

Tittel:
Laksefiske i Jemen
Sjanger:
Drama, Komedie, Romantikk
Varighet:
1 t. 51 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Ewan McGregor
  • Emily Blunt
  • Kristin Scott Thomas
  • Amr Waked
Regissør:
Lasse Hallström

Fluefisking med sjeiker, småklein kjærlighet og halvdøde krigshelter. Slikt blir det faktisk ålreit film av. 

Nei, “Laksefiske i Jemen” er ikke en dokumentar. Filmen er basert på den skjønnlitterære boka med samme navn, skrevet av Paul Torday. En visjonær sjeik fra Jemen med sterke kontakter til Storbritannia, vil sette i gang med et prosjekt, der 10.000 laks skal fraktes fra britiske elver til et elveleie i Jemen. Han har en britisk kontakt med det klingende navnet Harriet Chetwode-Talbot (Emily Blunt) som ordner businessen for ham i London. Hun kontakter en fiskeekspert dr. Jones (Ewan McGregor), og han hyres inn som leder for prosjektet, mot sin egen vilje. Penger skal det ikke stå på i hvert fall. Det er store klimatiske utfordringer med prosjektet og dr. Jones er overbevist om at det ikke er gjennomførbart. Men ettersom planene utvikler seg og ting begynner å skje i Jones’ privatliv, blir det desto viktigere for ham å gjennomføre det umulige prosjektet.

Britiske filmer får ofte til å være koselig-morsomme på en måte som Hollywood-filmer ikke klarer. Den lune, britiske humoren som man finner i mange britiske dramakomedier, finner vi her også. Den humoren som ikke får deg til å hyle ut i en latterkrampe, men heller humre litt lavmælt. Men det vrimler av klisjeer, og filmen er litt for forutsigbar. Filmtittere som liker overraskelser hele veien vil nok bli skuffet over denne. Handlingen kan tidvis bli litt tam, men aldri direkte kjedelig. Det er en jevn framdrift hele veien, og skuespillerene er dyktige til å utvikle karakterene mens handlingen ruller og går.

Jeg har ikke sett Ewan McGregor i denne type rolle før. Han gjør en bra figur som en snål fiskefanatiker med Aspergers syndrom. Samspillet mellom ham og den vakre Emily Blunt er troverdig og ganske så søtt. Et artig innslag i filmen er Kristin Scott Thomas som spiller den småkyniske og harselerende pressesekretæren til den britiske statsministeren, som gjør nær sagt hva som helst for å spinne en gladsak om sjefen sin. Noen av hennes grimaser er virkelig uforglemmelige.

Estetisk sett er dette en fin film med vakker foto- og lysbruk. Men regissør Lasse Hallström bryter ingen grenser og utforsker ikke noe nytt tematisk. Derfor når heller aldri historien meg helt inn i hjertet. Men tar vi filmen for det den er, en romantisk dramakomedie om fisk, er den egentlig ganske så vellykket.