4
Knallbra action – kjip historie

Tittel:
Haywire
Sjanger:
Action, Thriller
Varighet:
1 t. 33 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Gina Carano
  • Ewan McGregor
  • Michael Fassbender
  • Michael Douglas
  • Channing Tatum
Regissør:
Steven Soderbergh

Steven Soderbergh viser at han har grep om actionsekvensene i “Haywire”, godt hjulpet av MMA-stjernen Gina Carano. Slåssesekvensene er top notch, men historien er uengasjerende, uoriginal og henger ikke på greip.

Advarsel: Denne anmeldelsen kan inneholde noen spoilers …

Filmen begynner med et pang idet Mallory Kane (Gina Carano), en spesialagent til leie kommer inn på en kafé, tydelig stresset og nervøs. Etter filmens første store sekvens får vi gjennom hennes fortellerstemme vite hvordan hun havnet i det som åpenbart er et ganske alvorlig hardkjør.

Det er mye den samme gamle visa. Agent blir lurt av sine arbeidsgivere og må benytte seg av sin topptrening for å renvaske seg for  beskyldningene mot henne, og i samme slengen bli kvitt de menneskene som fortsatt vil henne uvel. Filmen er fylt opp til randen av karakterer, spilt av kjente skuespillere, som enten er mot henne, eller med henne, eller kanskje litt begge deler ..?

Noe av hvem-lurer-hvem-følelsen fra Steven Soderberghs kjente Ocean’s-filmer har blitt flyttet til en voldeligere og mer brutal verden, men ingen av karakterene, kanskje med unntak av hovedpersonen, utbroderes nok til å være spesielt interessante. Hovedmotivet for hele komplottet er heller ikke spesielt originalt og føles ikke i tråd med handlingen.

Personlig har jeg et ganske stort fokus på historie i film, og jeg er skuffet over at ikke denne kunne være like stilig som slåssesekvensene. De er fabelaktig koreografert og unngår mange av de lettvinte løsningene som andre nærkampfilmer ofte går i. (Klipping som ødelegger troverdigheten i scenen, anyone?)

Mange av filmens mer spente situasjoner vises også totalt uten musikk, slik at lydene av stump vold og smerte treffer oss hardt. Selv om det i all hovedsak er en ganske ublodig affære er det noen av sekvensene som gir et visst utslag i mellomgulvet i all sin råskap. Stilfullheten og denne spenningen er noe av det som redder filmen fra å bli nok en standard actionfilm.

For selv om filmen innehar et register av kjente og solide skuespillere i tillegg til storskjermsnykommeren Gina Carano (som jeg forresten ønsker velkommen tilbake på skjermen når som helst), og disse gjør rollene sine så solid som man kan forvente, så ødelegges historien av lettvinte grep og et fullstendig manglende klimaks. Igjen har vi spenningen og volden, og det er faktisk nok i seg selv … men bare akkurat.