4
Kobler aldri av

Tittel:
Disconnect
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 55 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Jason Bateman
  • Alexander Skarsgård
  • Frank Grillo
  • Paula Patton
  • Andrea Riseborough
Regissør:
Henry Alex Rubin

Det har vært stille rundt regissør Henry Alex Rubin helt siden han fikk sitt gjennombrudd med dokumentaren “Murderball”, for øvrig nominert til Oscar i 2006. Nå bryter han endelig stillheten med en solid fiksjonshistorie.

I “Disconnect” møter vi en rekke skjebner satt til forskjellige steder og miljøer i USA. Flettverkshistorie, altså. For det er med disse skjebnene som med mange andre flettverksfilmer: De flettes sammen i tide, og utide. Advokaten Rich Boyd (Jason Bateman) begynner å grave i etterdønningene av sønnens selvmordsforsøk. Samtidig er en tidligere politietterforsker, Mike (spilt av Frank Grillo), behjelpelig med å finne ut hvem som har stjålet all den sensitive infoen til paret Derek (Alexander Skarsgård) og Cindy (Paula Patton). Et annet sted forsøker journalisten Nina (Andrea Riseborough) å dyppe ned i en dyster sak hvor unge mennesker blir utnyttet til å selge kroppene sine – foran kamera, på nett.

Og sånn fortsetter det. Noen har sterke tilknytninger til hverandre, mens andre virker helt separate. Flettverk på sitt beste, kan nok noen bestemt si. Jeg synes derimot at det er filmens svakhet. Trangen etter å måtte koble sammen historiene er ikke like viktig som historiene som fortelles. Det blir heller en simpel distraksjon. Kanskje var det her hvor filmtittelen ble oppfunnet – for å fortelle oss hva vi burde gjøre med historiene.

Filmens tydelige paralleller til filmer som “Crash”, samt regigrep som gir meg sterke Gus van Sant-vibber, gir meg en god følelse for filmen. Det finnes både rollefigurer og skuespillere som havner et lite steg på utsiden av filmens solide fotfeste, men helheten er at filmen gir meg en klump i både hals og mage. Den vil provosere og røske opp litt innvendig, og det klarer den helt utmerket.

Og den er vanvittig sterk og vond på sitt aller beste.

Tematikken er nemlig svært aktuell. Teknikk og sosiale medier er noe vi er travelt opptatt med, men når de store konfrontasjonene trer til, må vi fint putte dette til side og møtes ansikt til ansikt – slik som Frank Grillo også presiserer i løpet av filmen. At filmen bruker denne tematikken på godt og vondt gjør at filmen svinger veldig.

Den starter sterkt, roter det nesten til i andre akt, før den avslutter på en herlig måte. Akkurat så turbulent som den bør være!

Men én ting skal filmen definitivt ha; den roer aldri ned sitt formidable tempo. Eller – for å si det på en annen måte – den kobler aldri av.

Share Button