4
Koselig kulturkræsj

Tittel:
Chinese Take-Away
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 33 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Ricardo Darín
  • Muriel Santa Ana
  • Ignacio Huang
Regissør:
Sebastián Borensztein

“Chinese take-away” er en typisk film omhandlende kræsj av personligheter som er dømt til å ende opp med å like hverandre, og komme fra det hele med et utviklet selv. Filmen er til tider både koselig og morsom, men aldri totalt crazy.

Roberto er en grinebiter som bor og jobber i sin jernvareforretning hvor han forsøker sitt ytterste for å opptre nøytralt mot sine kunder, på tross av tidvis stor irritasjon. Han skyr intimitet av alle slag, har minimalt med venner og lever et rutinebasert liv hvor han også flykter så godt det lar seg gjøre fra beileren Mari.

Ved en tilfeldighet møter han på kineseren Jun, som har kommet til Argentina etter (det som er filmens første scene) tidenes mest absurde resultat av et frieri i en film noensinne. Jun er en høflig og blid kineser som ikke kan et ord spansk, og på tross av store forskjeller i væremåten tillater ikke den god-på-bunnen Roberto å forlate han.

Mye av filmen tar for seg interaksjonene mellom disse to i forsøket på å finne Jun’s familie, men situasjoner byr seg også i kollisjonene mellom de to personlighetene. Litt av problemet med filmen er at på tross av Robertos nevroser og grinebitertendenser blir han aldri så usmakelig at jeg får dette karakterengasjementet som jeg fikk av den tilsvarende karakteren, Jack Nicholsons Melvin Udall, i “Livets lyse side”. Med noen hederlige unntak er heller ikke hendelsene spesielt crazy som en slik film kanskje skulle tilsi, men mye av sjarmen finner man i det komiske samspillet mellom Jun og Roberto, samt kommentarer fra Roberto når han er på sitt verste. (En høydare er for eksempel et besøk på den kinesiske ambassaden.)

Resultatet er en film som er litt koselig, til tider ganske morsom, og også litt rørende, men som i bunn og grunn ikke utmerker seg fryktelig på noen av følelsene. Det er en film som er verdt å se som en liten pick-me-up på en regnværsdag, eller som en mild snakkefilm i godt selskap, men vil nok ikke legge igjen et stort inntrykk.