5
Krig mellom mandariner og klementiner

Tittel:
Mandariner
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 27 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Lembit Ulfsak
  • Elmo Nüganen
  • Giorgi Nakashidze
  • Misha Meskhi
Regissør:
Zaza Urushadze

Vi har alle opplevd det. Akkurat i det mandarinåkeren begynner å bli et innbringende foretak, bryter den georgisk-abkhasiske konflikten ut, og så har man hagen full av tjetsjenske leiesoldater. Kjempeergerlig.

For den værbitte Ivo (Lembit Ulfsak) og den godmodige Margus (Elmo Nüganen), blir denne dagligdagse situasjonen heller kronglete etter et voldelig sammenstøt på gårdstunet deres. Blant likene finner de nemlig to som såvidt har overlevd – én soldat fra hver side av konflikten. Fast bestemt på at mennesker er mennesker, tar Ivo på seg å pleie dem begge tilbake til livet, og holde skarpe gjenstander unna så ikke de lager georgisk-abkhasisk konflikt ut av frokostbordet hans.

Det som følger er et sårt portrett av mennesker som prøver å gjøre det rette i en krig som er for stor for dem. “Mandariner” iscenesetter et tungt tema med en liten og intim hendelse, og viker ikke fra å smøre tjukt på med symbolikk. Det er ille hvis krigen fører til at man må kaste så mye moden frukt. Det hele kunne lett blitt en grim og sølete tragedie, men manuset tar seg god tid til å veie opp hat med vennskap og elendighet med galgenhumor.

Det er alltid litt rart å skulle vurdere fremmedspråklig skuespill, men “Mandariner” har et velvalgt cast som hjelper deg forbli i filmens virkelighet gjennom hele. Særlig imponerende er Lembit selv, som borer seg gjennom språkbarrièrer med dype bestefarsøyne. Vi vet at det kommer til å gå bra så lenge vi har med oss Ivo.

Filmen er altså sår og fin og overraskende morsom, og den gir oss et minneverdig lite kakestykke fra en av de utallige konfliktene menneskeheten har på rullebladet. Når alt kommer til alt uteblir kanskje den dybden og slagkraften som ville gjort “Mandariner” til en tidløs klassiker, men dette er et godt stykke filmhåndverk som utgjør en av de beste opplevelsene du kan ha på kino hittil i år.

Man kan nesten forvente et kvalitetsprodukt når en estisk-georgisk produksjon når frem til Oscar-nominasjon, men blant publikum havner den nok i kunstfilm-bøtta. “Ja den har jeg hørt er skikkelig bra! La oss gå og se Avengers”. Kanskje har Hollywood-maskineriet gjort oss litt sukkeravhengige, og da er det kjipt å få en mandarin i kurven når man går julebukk.

Hvis man googler “Mandariner” er man dessuten nødt til å bla langt for å finne noe annet enn artikler om hvordan det norske folk har vrangforestillinger om hvilken oransje mini-appelsin vi spiser i jula. Skulle tro at vi tok sitrusfrukt litt mer alvorlig her til lands.