5
Kunstferdig om mobbing

Tittel:
Gjenforeningen
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 29 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Anna Odell
  • Anders Berg
  • Robert Fransson
  • Sandra Andreis
  • Rikard Svensson
  • Niklas Engdahl
  • Sanna Krepper
Regissør:
Anna Odell

Det blir konfronterende og kleint, men akk så virkningsfullt, når det tidligere mobbeofferet dukker opp på gjenforeningsfesten hun ikke ble invitert i. 

Anna Odell, kjent for mange svensker som hun der “kunstnerdama med selvmordsstuntet”, har laget spillefilm. “Gjenforeningen” handler om Anna selv, og klassekameratene hennes på barneskolen. Den “sammensveisede” gjengen møtes til gjenforening 20 år etter at de gikk ut av 9. klasse.

Den gode stemningen daler raskt da Anna reiser seg for å holde tale. Hun vil fortelle hvordan hun husker årene på barneskolen, og lurer på om de andre har glemt hierarkiet som hersket på den tiden. Det hele er ytterst ubehagelig, både for oss i publikum og de feststemte klassekameratene. Men Anna gir seg ikke før hun til slutt kastes ut av det fiktive selskapet.

Der slutter del en, og del to – selve prosjektet – starter. For dette er et kunstprosjekt der Odell vil finne ut hva som hadde skjedd, om hun virkelig hadde møtt opp på klassens gjenforeningsfest. Var de redde hun skulle ødelegge, slik hun gjør i den iscenesatte versjonen? Hun begynner å kontakte de gamle klassekameratene for å vise dem filmen. Det blir noen interessante konfrontasjoner.

Litt vanskelig å forklare, men lett å forstå når prosjektet utspiller seg på lerret. Odell treffer blink med både dialog og stemning i den første delen av filmen, noe som får klassekameratene hun etter mye mas lykkes i å få tak i, til å vri seg i stolen i den andre delen. Disse er også skuespillere, men det virker likevel realistisk nok.

Det er lett å tenke seg at en slik film kan ende like flaut som den første delen, i et slags personlig hevntokt der Odell får sagt og gjort alt hun ikke kunne som 10-åring – og få mobberne til å beklage, til å skamme seg. Men kunsteren er troverdig når hun sier at hun ikke vil ha noen unnskyldninger eller fordele skyld. “Gjenforeningen” er heller ingen grusom beretning à la Mikael Håfströms “Ondskapen” om hvordan mobberne ødela livet hennes.

“Gjenforeningen” viser bare hvor problematisk det er å ta opp mobbing og utestenging i barneskolen, selv 20 år etterpå. Unnskyldningen om at man “var bare barn”, stilner raskt når Anna ramser opp detaljene som ingen helt kan, eller vil, huske. Ingen snakker om mobbing på gjenforeningsfester, men når skal man snakke om det da? “Gjenforeningen” er en tankevekkende og engasjerende film. Med det som helt sikkert har krevd en stor dose mot og selvironi, lykkes Odell i å utforske tabuer uten å peke for mange strenge fingre.

Share Button