5
La fantasien løpe løpsk

Tittel:
Labyrinth
Sjanger:
Eventyr
Varighet:
1 t. 41 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Jennifer Connelly
  • David Bowie
  • Toby Froud
  • Brian Henson
  • Frank Oz
Regissør:
Jim Henson

Hvis du liker 80-tallets særheter kan du lett forelske deg i denne filmen.

filmsnakk.no har tatt et tilbakeblikk på fantasyfilmen “Labyrinth” fra 1986.

Sarah (Connelly) fortaper seg i bøker og eventyr når hun forsøker å rømme fra sin kjedelige verden. Faren har giftet seg på nytt og har fått et lite barn, Toby (Froud). Og Sarah trives verken med faren, stemoren eller sin nye lillebror, som får alle lekene hennes. Når foreldrene ber henne sitte barnevakt truer hun med at den fiktive goblinkongen, som har forelsket seg i henne, vil ta lillebroren vekk.

Hennes fantasi blir til virkelighet når goblinkongen (Bowie) dukker opp og kidnapper lillebroren. Hvis hun vil ha igjen barnet må hun komme seg gjennom labyrinten og nå frem til slottet innen den trettende timen. Hvis ikke blir Toby forvandlet til en goblin (en sånn liten trollsak).

Filmen høres kanskje fryktelig banal ut og det er den kanskje også, men den er så kreativ og fantasifull. Fra den trettende timen på klokka til melkeflasken utenfor døren til slottet. Detaljene i filmen er ganske humoristiske. Musikken er kanskje så som så, men sangene til Bowie veier opp for manglene. Åpningslåten, “As The World Falls Down”, “Within You” og ikke minst “Magic Dance” er ganske fengende, hvis du takler Bowie i trange tights omringet av goblins.

Filmen får faktisk minus for et fryktelig nummer hvor virkelig alt gikk til helvete. Fuglene som forsøker å fjerne hodet til Sarah må være filmens største og mest uutholdelige “what the fuck”-øyeblikk og alt føles fryktelig dødt i de minuttene. Men hvis man klarer å se bort ifra denne scenen er filmen ganske magisk. Ansiktsformende hender, de gjemte ansiktene av Bowie og Escher-trappene. Surrealister kan more seg.

Om ikke det skulle være nok til å fascinere deg, så har Sarah tidenes beste hjelpere gjennom labyrintene. Det utviste trollet Hoggle, kjempedyret Ludo og ridderreven Sir Didymus som rir på en pinglete hund, Ambrosius. Sir Didymus er definitivt en av mine favorittkarakterer innenfor denne sjangeren, med hans herlige vrangforestillinger og sin urokkelige selvtillit. I det han befinner seg omringet av goblins sier han uten snev av tvil: “So, had enough, eh? All right then, throw down your weapons, and I’ll see that you’re well-treated.” 

Alt vi møter stammer fra Sarahs egen fantasi og vi finner dem igjen i hennes pikerom. Som du kanskje mistenker selv er hun litt for gammel til å leke med dukker og leketøy. Hun må vokse opp og oppføre seg som en ung voksen. Men det betyr ikke at hun må legge fantasien igjen i barndommen. Som hun forteller vennene sine: “I don’t know why, but every now and again in my life – for no reason at all – I need you. All of you.”

Og det gjør vi alle. Vi må ta vare på barnet i oss.

Share Button