2
La meg være!

Tittel:
Ta meg med!
Sjanger:
Musikal, Romantikk
Varighet:
1 t. 23 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Frank Kjosås
  • Magnus Grønneberg
  • Marion Ravn
  • Haddy N'jie
  • Kjersti Elvik
Regissør:
Per-Olav Sørensen

“Ta meg med!” er en norsk musikal om kjærlighetsforviklinger. Hjælp!

Det renner ikke akkurat over av norske musikaler på kino. “Ta meg med!” viser smertelig tydelig hvorfor.

Det hele handler om fem mennesker som bor i samme bygård i Oslo. Frank Kjosås spiller drosjesjåføren som stalker Haddy N’jie. Marion Ravn er artistspira som er forelska i stalker-Frank. Magnus Grønneberg har på sin side falt hopestups for hobbyalkoholikeren/småbarnslærerinnen Kjersti Elvik.

Kjærlighetsforviklinger i hopetall der, altså. En søt nok idé for en musikal, selv om det ikke akkurat lukter “Innovasjon Norge” av konseptet. For ja, dere: Dette er vårpartens virkelig store feelgood-opplevelse med kremen av det kunstneriske Norge i spissen. Resultatet? Så til de grader “feelbad”.

“Ta meg med!” er så mettet med seige klisjeer og klissete refrenger at Diabetesforbundet bør kjenne sin besøkelsestid. Manuset er mildt sagt begredelig. Mye fordi filmen går helt “Les Misérables”, og synger hver bidige replikk som ytres. I og for seg greit nok det, sangene er tross alt hentet fra backkatalogen til Jan Eggum og Halvdan Sivertsen. Men når tok musikalmiljøet avgjørelsen om at pauser er dritt?

Hvis vi skal være kritiske, og det skal vi jo, er det egentlig smått utrolig hvor lite kvalitet “Ta meg med!” klarer å skvise ut av så mange kilo talent som den har. Bare sjekk denne line-up’en: Sivertsen og Eggum står for sangene. Foran kamera står folk som Frank Kjosås, Magnus Grønneberg og Haddy N’jie. Konsept og regi står “Halvbroren”-regissør Per-Olav Sørensen for. Hva svarte skjedde?

Ille nok at filmen sløser med talentet. Verst er det at filmen er sprekkeferdig med rare kontinuitetsfeil og tilfeldige usannsynligheter. Se bare på Marion Ravn, som både kommer og går fra jobb i løpet av tida det tar Frank Kjosås å synge til Haddy N’jie at han elsker henne. Eller helgepappaen Grønneberg, som forlater dattera si midt på natta til fordel for et engangsligg. Og la oss nå ikke glemme at vi pløyer gjennom fem forelskelser, to forlovelser og to bryllup (men ingen gravferd); alt i løpet av én herlig, og drøyt lang, sommer.

“Ta meg med!” treffer enkelt og greit ikke notene. Den søte musikken er komponert på klisne E-stoffer og harde karameller det er vanskelig å svelge. Dette til tross for å være framført av et i utgangspunktet solid orkester. Småartige musikkmetaforer til side: Selv i musikal-på-film-målestokk er dette ganske bedritent. Så: Ta meg med? Nei, for pokker – la meg være!

Share Button