4
Lavpannet humor

Tittel:
Croods
Sjanger:
Animasjon, Eventyr, Komedie
Varighet:
1 t. 38 min.
Aldersgrense:
7
Regissør:
Kirk De Micco, Chris Sanders
Originalstemmer:
  • Nicolas Cage
  • Emma Stone
  • Ryan Reynolds
  • Catherine Keener
Norske stemmer:
  • Atle Antonsen
  • Tomine Harket
  • Håvard Bakke
  • Katrine Blomstrand

“Croods” åpner animasjonsåret 2013 lovende, som en solid komedie ispedd action, eventyr og kunstnerisk frihet gjort riktig.

Filmen handler om familien Crood, en huleboergjeng som har sett nabolaget bli spist, most, knust og kvestet, men selv til nå har overlevd utelukkende på ett prinsipp: “vær redd for alt nytt”. Dette hindrer ikke den eldste datteren Eep (Emma Stone) å lengte etter noe utenfor huleliknelsen av et liv hun lever, så hun sniker seg ut om natten og oppdager Guy (Ryan Reynolds).

Guy er en enestående fyr som behersker den livsfarlige villmarken uten rå styrke; ved hjelp av et verktøy han kaller “hjerne” får han “ideer” som han bearbeider omgivelsene med, og Eep vet at denslags kjetteri vil være ganske upopulært hos pappa Grug (Nicolas Cage). Nettopp derfor er det jo dødskult.

Rent narrativt sliter “Croods” litt med å bortforklare at hver scene settes opp fortløpende for å frembringe kranglene og kosen som er det egentlige plottet. Familien Crood og Guy må flykte fra et raknende Pangea til fjellet fra “Journey” fordi – ja, hvorfor er det bedre der, egentlig? Og hvordan vet Guy så mye om den tektoniske værmeldingen?

Blås i det, se på denne teite fuglen!

For fuglene er skikkelig fjollete, og hvert eneste dyr er et herlig sammensurium av usannsynlige kimærer, som til tider får “Avatar”-faunaen til å virke uinspirert og grå. Jeg moret meg med å finne på navn til dem: Ugleopard? Hvalefant? Plystraya? Filmen er verdt billettpengene bare for øyesnopet alene.

Når det puttes mye penger ned i en barnefilm er hensikten nesten alltid å lage en “film for barn samt pårørende”. Dialogen deles gjerne i to, så mumlende sarkasme og kjappe replikker kan snike voksenvitser under radaren, mens barna følger med på de fargerike figurene. Her vil jeg applaudere “Croods” for å finne en sjelden fellesnevner. Filmen treffer nemlig fysikken på spikerhodet, både i handling og humor. At både barn og voksne lo av hver eneste vits vitner om god backup fra animatørene, for jeg så nemlig filmen med engelsk tale, i en sal stappet til bristepunktet med barn i syvårsalderen.

“Croods” scorer altså mer enn strålende på humor, design og dialog, men historien er dessverre forglemmelig og påtatt. Gå likevel og se den.