5
Like bra som forrige gang!

Tittel:
Dragetreneren 2
Sjanger:
Animasjon, Eventyr, Familie, Fantasy
Varighet:
1 t. 42 min.
Aldersgrense:
7
Regissør:
Dean DeBlois
Originalstemmer:
  • Jay Baruchel
  • Cate Blanchett
  • Gerard Butler
  • Jonah Hill
Norske stemmer:
  • Alexander Rybak
  • Helge Jordal
  • Kjersti Sandal
  • Ida Elise Broch

“Dragetreneren” var en flott opplevelse. Og her har vi en til.

En gang i tiden var folket på Borkøy lammet av en tåpelig og irrasjonell fobi mot gigantiske ildsprutende skrekkøgler med klør som barberblader og tenner som enda flere barberblader. Men etter hendelsene i “Dragetreneren” har de nå lært å leve sammen med uhyrene, mye takket være de heroiske heltedådene til høvdingesønnen Hikken (Alexander Rybak). Men nå må vikinggutten bekjempe en fiende som er mye verre og mer fryktinngytende enn noe han har slåss mot tidligere: Ansvar.

Hikken begynner altså å bli voksen, men vil heller fly på oppdagelsesferd med sin dragevenn, mørkevreden Tannlaus, enn å henge på Borkøy og lære seg de kjedelige pliktene sine. Han trenger dog ikke vente lenge før narrativen kan tilby ham en fremtid som er langt fra kjedelig. En mektig tyrann ved navn Drago har sendt jegere ut med beskjed om å fange alle ildsprutere de kan komme over; Drago bygger seg en dragehær, og det virker ikke som om noen kan stoppe ham.

Det er deilig å være tilbake i et animasjonsfilmunivers som har litt sjel. Oppfølgere plages ofte av at man ikke tør å bevege seg videre fra den første kassasuksessen, men “Dragetreneren 2” skyr ikke unna vågale valg (kanskje fordi dette er løst basert på en bokserie).

Helt problemfritt er det dog ikke. Filmen kommer fra Dreamworks, ett av de fremste animasjonsstudioene gjennom tidene, men nettopp animasjonskunsten har rett og slett falt litt i bakevja. Karakterene beveger seg svært flytende, som om ingenting egentlig veier noe. Selv de kilometerstore gigantdragene faller med samme troverdighet som en Nederland-spiller. Til rulleteksten får man dessuten se et lite slideshow av concept art-tegninger fra produksjonsprosessen, og samtlige ser ufattelig imponerende ut sammenliknet med det endelige resultatet.

Men det filmen mister i oppriktighet, tar den igjen tredobbelt med John Powells helt eventyrlige soundtrack. Musikken tar deg med inn i skumle omgivelser og tett inn på tårevåte avskjeder, og titteltonene stråler uten like på de ville flyscenene.

De norske stemmene er også gode. Rybak er fremdeles litt flat som Hikken (hvorfor i alle dager har de ikke valgt en skuespiller med dialekt?), men hele apparatet av gærne vikinger omkring ham gjør dette til en fryd også uten originalspråket. “Dragetreneren 2” er en av de beste barnefilmene i år, med en engasjerende og uavhengig historie som er verdt å få med seg.