3
Lite å juble for

Tittel:
Million Dollar Arm
Sjanger:
Biografi, Drama, Sport
Varighet:
2 t. 4 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Jon Hamm
  • Pitobash
  • Suraj Sharma
  • Madhur Mittal
  • Aasif Mandvi
  • Alan Arkin
  • Bill Paxton
  • Lake Bell
Regissør:
Craig Gillespie

“Million Dollar Arm” følger sportsfilmformelen så slavisk at at det nesten ikke funker. Nesten. 

For så lenge Disney skrur opp tårevåtmusikken på de rette stedene og alle som bør forandre seg gjør nettopp det, kan det aldri slå helt feil. Det gjør det heller ikke her, men totalpakka er altfor uinspirert til at den kan måle seg med andre Disney-klassikere som “Miracle” og “Invincible”.

Sportsagenten J.B. Bernstein sliter med å lande klienter. Alle verdens markedshjørner er tappet for talenter. Alle unntatt India. Ideen er såre enkel; dra til sansenes rike. Gjennom et realityshow; finn to crickettalenter som kan kaste en ball godt. Ta de med til USA og konverter dem til baseballspillere i løpet av et år. Voilà. En milliard nye fans som trenger en milliard drakter og capser. Såre enkelt.

Nevnte vi at dette faktisk har skjedd? For det har det. Filmen er basert på ekte hendelser.

“Million Dollar Arm” mesker seg i velkjente indiske stereotypier. Den gjør lite annet enn å forsterke de fordommer som allerede ligger der. Det er bare det at indiske kjenningsmønster er morsomme. Beklager, India. De humoristiske øyeblikk som oppstår er som følge av de konvensjoner som allerede er hyppig brukt i serier som “The Simpsons” og “Family Guy”. Problemer derimot oppstår når harmløse stereotypier bikker over i det nedlatende. Regissør Craig Gillespie går i den fella ved flere anledninger. Lite Disney-ånd over det. Langt ifra gøy.

Scenene fra India er uten tvil de beste. Det er klart; du får mye gratis med bilder foran Taj Mahal i skumringen, men runddansen i østen er vel ivaretatt. De særegenheter og kuriøsiteter landet er så kjent for skinner gjennom på skjermen. For de av oss som har vært i India bærer disse elementene betydelig merverdi. For alle andre er det også vakkert å iaktta.

Dessverre må vi over dammen. Til gode gamle “land of the free”. J.B. må gjennom sin uunngåelige forvandling fra forretningsmann til farsfigur. Vi har sett det før, og vi har brydd oss langt mer før. Forandringen er ikke troverdig. Historien konstruerer ikke nok hjertevarmende øyeblikk til at det treffer oss i brystet. Den treffer ikke hardt nok.

Akkurat som en cricketspiller som prøver å kaste en baseball.

I all rettferdighet er Disney feelgood-kongen, men denne gangen er leveringen kun en prins verdig. Joda. Den har enkelte gripende episoder. Når alt kommer til alt heier man på Team India. Men akkurat som i sansenes rike avløses det fantastiske med det forferdelige brått og brutalt. Konstant.

Sånn er det også her.