4
Litt for mye. Av alt.

Tittel:
Pacific Rim
Sjanger:
Action, Alien, Katastrofe, Science fiction
Varighet:
2 t. 11 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Charlie Hunnam
  • Idris Elba
  • Charlie Day
  • Ron Perlman
  • Rinko Kikuchi
  • Burn Gorman
Regissør:
Guillermo del Toro

En av sommerens største kinofilmer. I hvert fall bokstavelig talt.

Nå som teknologien har kommet så langt finnes det ikke grenser for hva man kan lage på film. Jeg skulle likt å se et eldre ektepar som ikke har vært på kino siden “Cinema Paradiso” gå og se “Pacific Rim” på kino nå. Det må være en spesiell opplevelse.

“Pacific Rim” er voldsom – ja, selv for ungdommen nå til dags. Store monstre har vi for så vidt sett før, men disse er store. Og menneskenes forsvarsverk er heller ikke noe småtteri. Både monstre og maskiner blir nesten for svære for lerretet.

Filmen går rett på sak. De første minuttene får vi et raskt sammendrag av hva som har skjedd i vår verden de siste årene. Og det er ikke så rent lite. Vi er blitt angrepet av monstre, store som skyskrapere. Etter hvert som vi forsto at jagerfly og kinaputter ikke fungerte spesielt godt på de hensynsløse beistene begynte vi å bygge våre egne monstre. Menneskestyrte maskiner som kunne forsvare menneskeheten.

Inntil videre i hvert fall.

Et storslagent konsept, ingen tvil om det. Og produksjonen, ledet av Guillermo del Toro, forvalter materialet til sitt fulle. Kanskje egentlig mer enn nødvendig. Digre roboter og monstre er vel og bra, men det blir nesten litt mye av dem. Charlie Day, i rollen som morsom og smågal forsker, blir det altfor mye av. Rivaliseringen mellom de forskjellige “robotførerne” er overdrevet. Og kjærlighetshistorien mellom filmens hovedkarakterer burde knapt vært synlig.

Det er rett og slett litt overkill alt sammen.

Samtidig er det interessant å se en monsterfilm som viser fram monsteret i løpet av de første ti sekundene. Ting blir ikke så skummelt når man vet hva man skal hamle opp med. Kanskje derfor filmen (bare) har fått aldersgrense 11 år.

Også humorforsøk og generell dumskap er det blitt for mye av i “Pacific Rim”. Dialogene er dumskapens fundament her, deretter bygges et solid byggverk av tullball. Som når den ene roboten later til å være helt ute av stand til å fortsette kampen, og det sies “We’re finished. We have nothing left”. Og så svares det: “Yes, we do”, og vedkommende trykker på en kvadratmeterstor knapp rett foran seg med påskriften “Sword”.

Litt mye. Av det meste. Rett og slett.

Men! “Pacific Rim” er heftig. Og den er nesten aldri kjedelig.