3
Lock, Stock and Two Smoking Excaliburs

Tittel:
King Arthur: Legend of the Sword
Sjanger:
Action, Eventyr, Fantasy
Varighet:
2 t. 6 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Charlie Hunnam
  • Jude Law
  • Astrid Bergès-Frisbey
  • Djimon Hounsou
  • Aidan Gillen
Regissør:
Guy Ritchie

Hva er vitsen med å fortelle en historie du egentlig ikke vil fortelle?

Et tilsvarende spørsmål burde vært stilt til Hollywood angående deres forhold til mytologien om Kong Arthur og hans sirkelsamlede riddere. For på tross av en bråte filmer om den sagnomsuste kongen, er det kun én som har tatt seg bryet med å fordype seg i den faktiske legenden: John Boormans brutale “Excalibur” fra 1981.Utover det, har kong Arthur dukket opp som romersk hærfører, trollmannslæregutt og husvert for Looney Tunes. Kong Arthur er mer varemerke enn mytologi i Hollywood.

Så hva gjør Guy Ritchie når det blir hans tur i den filmatiske rundgangen om Arthur & co? Skriver om hele skiten, selvfølgelig. Borte er Merlin (i hvertfall fra øyesiktet), Guinevere-trekanten og søken etter den hellige gral; inn kommer en geezer kalt Chinese George, slengbemerkningen “Honey Tits” og David Beckham. I Ritchies omskrivning av legenden, er Arthur en fyr oppvokst på gata i Londinium (fordi selvfølgelig er han det), fordi hans tyranniske onkel Vortigern “snatchet” (blunk blunk) kongeriket fra pappa Uther. Uther fikk imidlertid plantet kongesverdet Excalibur i stein før han sendte Arthur ned Themsen på beste Moses-vis, slik at den rappkjefta bråkmakeren et par og tyve år senere får muligheten til å hevde sin fødselsrett. Stort sett på oppfordring av motstandsbevegelsen, da Arthur selv vil ha “none o’dat”. Leder for opprøret mot Vortigern blir han likevel (fordi selvfølgelig blir han det).

“Legend of the Sword” ryktes å være den første i en serie av seks filmer. Hvis det blir tilfelle, kan det være lurt å investere litt i Weifa-aksjer. Paracet-inntaket kommer til å skyte i været hos folk som blir sittende gjennom ytterligere fem filmer med Ritchies frenetiske filmspråk, her kombinert med en helt umenneskelig mengde CGI – ikke alt av samme kvalitet. Ritchie har alltid redigert med tilsnittet til en femtenåring som nettopp har lært seg Final Cut, og kombinert med uklare nærbilder av dataanimerte fantasiskapninger som knuser, fekter og fyrer seg vei gjennom middelalderen, utgjør det en miks man fort blir svimmel av. Særlig om man blir offer for en 3D-visning.

At det visuelle uttrykket ikke er helt etter normen kunne forsåvidt tjent filmens minneverdighet, hadde det bare ikke vært for at den går på bekostning av karakterbygging og dramaturgi. Ritchies Camelot er bebodd av vandrende stereotyper fra Londons gatemiljø, hvorav ingen verken fortjener eller får veldig mye oppmerksomhet. Charlie Hunnams Arthur er forsåvidt grei nok, selv om det av og til grenser mot en parodi på rollen han gjorde som fotballpøbelleder i Lexi Alexanders solide, men bortglemte “Hooligans”fra 2005.

Så ja, “Legend of the Sword” er på sitt beste helt brukbar eventyraction. Som Kong Arthur-biografi har den imidlertid like mye relevans som en Noah-film om en fyr som bygger vannscooter med dyremotiv.

Share Button