2
Logan har vokst fra dette

Tittel:
Percy Jackson: Monsterhavet
Sjanger:
Action, Eventyr, Familie, Fantasy
Varighet:
1 t. 46 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Logan Lerman
  • Stanley Tucci
  • Alexandra Daddario
  • Leven Rambin
  • Douglas Smith
  • Brandon T. Jackson
Regissør:
Thor Freudenthal

Denne filmen oppfører seg som en dust. Men som duster flest besitter den heldigvis enkelte kvaliteter.

Percy Jackson er tilbake, og det helt uten at noen har savnet ham. Men forgjengeren tjente åpenbart inn nok til at 20th Century Fox ville lage en til. Og resultatet er nå på kino, med talentfulle Logan Lerman i hovedrollen.

Strengt tatt har Lerman tatt et steg siden “Percy Jackson & Lyntyven” i 2010. Først og fremst i tenåringsdramaet “The Perks of Being a Wallflower”. Og steget er såpass langt at det nesten føles litt feil at han er med igjen nå. Han er så mye bedre enn resten av crewet – ja, til og med Stanley Tucci, som ikke står frem i det hele tatt.

Vi befinner oss nok en gang i en alternativ virkelighet, der guder går i blant oss som seksuelt frusterte hingster og befrukter enhver kvinne de måtte finne deilig nok. Slikt blir det mange halvguder av, og Logan Lerman spiller en av dem. En av selveste Poseidons sønner.

Disse halvgudene bor på en gudeleir godt utenfor allfarvei, et område omkranset av en magisk beskyttelsesvegg. Det er når denne veggen blir brutt at spenningen liksom starter. Men den gjør jo ikke det. “Percy Jackson: Monsterhavet” er egentlig aldri spennende, i hvert fall ikke for voksenfolk eller moden ungdom.

Det er med andre ord nærliggende å tro at filmen henvender seg til barn og umoden ungdom, selv om 11-årsgrensa ikke skulle tilsi det … Så hva er egentlig målgruppa?

Heldigvis kan man plukke opp enkelte elementer ved opplevelsen som ikke trekker den ned. Det hviskes i korridorene om dårlige visuelle effekter, men det kjenner jeg meg egentlig ikke igjen i. Flere beist er finfint animert og øvrige filmtriks helt på det jevne. Musikken til Andrew Lockington er kanskje filmens fremste kvalitet, men det føles litt rart når scenene og handling ikke lever opp til det blåserekka liksom skal understreke.

Hvis vi hadde klart å finne ut hvem som befinner seg i målgruppa – ja, så tror jeg i hvert fall dem vil finne filmen … helt OK. Vi andre klarer oss uten.