2
Lykke for “Call of Duty”-generasjonen

Tittel:
American Sniper
Sjanger:
Action, Biografi, Drama, Thriller
Varighet:
2 t. 12 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Bradley Cooper
  • Sienna Miller
  • Kyle Gallner
Regissør:
Clint Eastwood

“American Sniper” er årets første store skuffelse.

Traileren fikk oss til å spørre om filmen kom til å bli årets beste. “American Sniper” er dessverre ikke så treffsikker.

Filmen er basert på livet til Navy Seal-soldaten Chris Kyle, kjent for å være den mest dødelige skarpskytteren i USAs militærhistorie. I løpet av sin militærkarriere hadde Chris 160 bekreftede “kills”, mens det ordentlige tallet sannsynligvis er mye høyere. I filmen følger vi Kyle som soldat i Irak og som sivilist i USA, mens han forsøker å balansere disse to vidt forskjellige verdenene.

Bradley Cooper gjør en kjempeinnsats med å forsøke å bringe Chris Kyle til liv på lerretet. Tung redneck-dialekt, skjegg og en god del kilo muskler gjør sitt for å overbevise oss om at dette er Chris Kyle, og ikke Bradley Cooper. Dessverre blir Cooper sviktet av et manus som aldri kommer ordentlig under huden på den amerikanske skarpskytteren. Dermed blir det mer en etterligning av Kyle enn en fullverdig karakter. Sienna Miller lider for øvrig under samme skjebne som kona Taya, som enten kjefter på Chris eller gråter for han. Når begge hovedkarakterene er så slapt realisert, er det også vanskelig å tro på forholdet deres, som tross alt skal være filmens hjerte. Hadde man gitt Oscar for innsats fremfor prestasjon ville Cooper lett vunnet (Cooper er faktisk nominert i år, så han har jo for så vidt en sjanse).

Karakteren Chris Kyle er det mest problematiske med filmen. Kyle i filmen er flink til å skyte mennesker, glad i å tjenestegjøre og lite glad i irakere. Kyle vil ut og krige fordi han er blodtørstig og søker hevn for 11. september og eventuelle medsoldater som dør i løpet av filmen. Det er cirka så dypt Chris utvikles. Senere i filmen lider Chris av “PTSD”, og du enser en viss karakterutvikling og dybde som tidligere har glimret med sitt fravær. Men det rister Chris av seg i løpet av en montasje-scene.

Kyle som karakter er for overfladisk til at filmen blir et ordentlig karakterdrama. Dermed blir Kyle en fyr vi får avsmak for fordi filmen ikke gir oss nok til å empatisere eller forstå han. I tillegg er filmen tydelig forelsket i Chris og det er meningen at han skal være vår helt. Men dette bildet av Chris Kyle som en heltemodig mann passer ikke sammen med det filmen faktisk viser. Kyle får uskyldige folk drept, risikerer livet til medsoldater og militære operasjoner for å få hevn og dreper hele tiden folk som filmen stempler som onde ut i fra nasjonalitet og alder fremfor å vise oss. Det er mer “Rambo: First Blood Part II” enn “Hjortejegeren”.

Dette blir spesielt uggent når det handler om en såpass fersk krig som mange er skeptisk til “gyldigheten” til, og man vet hvor mange virkelige og uskyldige sivile mennesker som mistet livet sitt som følge av den. Det blir som å heie på bøllen som plager de som er svakere enn seg.

Clint Eastwood er og forblir et filmikon og han skal ha honnør for at han fortsatt lager film, men som regissør bommer han mer enn han treffer her. Filmen stinker lat regi. Den eneste spenningen som oppstår er når filmen truer med og utøver vold mot barn, en enkel og manipulerende løsning for å skape illusjonen av spenning, når det faktisk heller er “exploitation”. Filmen ender med et actionklimaks som like gjerne kunne vært et “Call of Duty”-oppdrag, der endeløse masser med ansiktsløse, onde irakere angriper Chris og hans “squad” midt i en sandstorm. Det hadde vært kult i en actionfilm – det er lite kult her.

“American Sniper” er en film for “Call of Duty”-generasjonen, mye action og skurker å knerte, men veldig lite av alt annet.