2
Mamma mia for en thriller

Tittel:
Gone
Sjanger:
Thriller
Varighet:
1 t. 34 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Amanda Seyfried
  • Daniel Sunjata
  • Jennifer Carpenter
  • Wes Bentley
Regissør:
Heitor Dhalia

Etter det store gjennombruddet med “Mamma Mia!” har Amanda Seyfried gjort mange forskjellige roller. Denne kunne hun derimot pent takket nei til.

Hun slo gjennom med et brak. “Mamma Mia!” var rene epidemien, og fikk gamlinger som ikke hadde sett innsiden av en kinosal siden lenge før “Jaws”, til å trekke inn igjen over hele verden. Med thrilleren “Gone” går hun i en annen retning, uten å lykkes.

Seyfried spiller en kvinne, hvis pigger er konstant ute. Hun har tidligere vært et offer for en kidnapper, men unnslapp med livet i behold. Problemet er bare at ingen tror henne. Ingen funn av stedet hun påstår hun ble holdt fanget er å finne. Ikke engang et snev av DNA fra den ukjente kidnapperen. Når så søsteren brått blir borte, mener Jill (Seyfried, altså) at kidnapperne er tilbake. Siden ingen tror henne, må hun begynne etterforskningen på egen hånd.

Filmen største feil er at den ikke gjør det troverdig. Jeg ser at Jill har det vondt, og at fortiden har satt dype arr på hennes sinn. Det føles likevel ikke naturlig at hun, med sin vonde fortid, forholder seg kontrollert og rolig, mens jeg antagelig hadde vært helt hysterisk. Om dette bare er med på å underbygge at vi skal tro på Jills historie, eller om vi skal være på siden som jobber mot henne, kommer ikke tydelig nok frem.

Regien, ved brasilianske Hector Dhalia, er altfor svak til at jeg presses i én retning. Jeg blir sittende fast med et så ambivalent forhold til hele filmen og karakteren Jill, at jeg slutter å bry meg. Jeg vil heller at Dhalia forsøker (subtilt) å skyve meg til å tro på én ting.

“Gone” sliter også med logiske brister, flere karakterer som trenger dypere presentasjon, mangel på å skape sympati for hovedkarakteren og et manus som er tynnet ut til det maksimale. Stemningen er OK og dramaturgien er faktisk helt ålreit, men det holder ikke når alt annet skaper en illusjon om at dette er en god thriller. For det er den ikke.