3
Med det tredje skal det skje?

Tittel:
Underworld: Rise of the Lycans
Sjanger:
Action, Fantasy, Thriller
Varighet:
1 t. 32 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Rhona Mitra
  • Michael Sheen
  • Bill Nighy
  • Steven Mackintosh
  • Kevin Grevioux
  • David Aston
Regissør:
Patrick Tatopoulos

Finn frem latexen igjen, Kate Be… ehh. Rhona Mitra? Ja, da er det vel prequel på gang da …

filmsnakk.no tar for seg diverse filmserier, og nå er det “Underworld”-filmene som står for tur. Dette er anmeldelsen av seriens tredje film.

Mange var nok skuffet da “Underworld” ble en trilogi uten Kate Beckinsale i den tredje filmen. Det føltes likevel veldig naturlig å få vite litt mer om historien om hvordan krigen mellom varulver og vampyrer startet. Enten det, eller så har de klart å overbevise meg om at det var nødvendig med en prequel. Jeg likte de to første filmene. Alt annet enn en saftig kalkun marinert i B-film er akseptabelt.

Denne gangen forflytter vi oss til fortiden. Varulvene er underkastet vampyrene, og de brukes stort sett bare til slavearbeid når vampyrene måtte trenge det. Men det er et opprør på gang. Den unge Lucian (Michael Sheen) er lederen som samler varulvene for å få fjernet Viktor (Bill Nighy) fra sin høye hest, og for å bli likeverdige som vampyrene. Midt i den voldsomme krigen som er i ferd med å bryte ut, finner Lucian forbudt kjærlighet i den vakre Sonja (Rhona Mitra), som er Viktors datter. Det er noe Viktor liker svært dårlig.

Min første tanke er at jeg savner Kate Beckinsale. Michael Sheen og Bill Nighy har jeg sett i tidligere filmer, så de glir rett inn i denne filmen, men latex-Kate er borte. Rhona Mitra er ikke akkurat noen dum erstatning, men grunnen til at Kate Beckinsale ikke spiller i denne filmen er jo enkel. Hennes karakter er ikke blitt med i historien ennå. Det er likevel høy gjenkjenningsfaktor i denne filmen i forhold til de to første filmene, så det er grunn til å forvente gjeve kampscener, lekker babe (les: Rhona Mitra) og et stilfullt utseende på filmen. Det er jo tross alt akkurat samme setting som tidligere. Kun satt til en annen tidsalder.

Og det funker. Til å være en rett-på-video-lansert tittel, så er denne tredje “Underworld”-filmen faktisk ganske så god. Den følger samme tråd og nivå som de tidligere filmene, og det er faktisk gjort plass til et kjærlighetsdrama midt oppi denne historien også. Sannheten er at alt snadderet ligger pent pakket rundt kjærligheten også denne gang, så jeg får ikke noe mer skrekk eller spenning denne gangen heller. De tydelige referansene til Shakespeares “Romeo og Julie” varsler om enda mer kjærlighetstvister, men de redder seg unna ved å gi mer tid til “Underworld”-sagaens mest spennende karakterer: Lucian og Viktor.

Len Wiseman tok seg en pause fra denne filmen for å overlate roret til den ukjente regissøren Patrick Tatopoulos. Jeg merker ikke så mye til Wisemans fravær, men jeg merker at de to tidligere filmene hadde et enda sterkere visuelt uttrykk. Tatopoulos distanserer meg mer fra hovedkarakterene, men forsøker å fremheve historien litt mer. Det fungerer det, men skal jeg være helt ærlig, liker jeg nok Wisemans tilnærming bedre. Han får filmene til å pulsere ekstra i actionscenene, samtidig som at han får meg til å glemme de teite romansene som oppstår. Det er noe som gjør de to første filmene bedre rustet enn “Underworld: Rise of the Lycans” – i kampen om popularitet.