6
Med fantasien som øyne

Tittel:
Blind
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 37 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Ellen Dorrit Petersen
  • Henrik Rafaelsen
  • Vera Vitali
  • Marius Kolbenstvedt
Regissør:
Eskil Vogt

Lukk øynene. Hold dem lukket. Prøv å forestill deg at du åpner dem igjen og at ingenting forandrer seg. Det forblir svart. Du ser ingenting. Etter å ha levd hele livet med evnen til å se, har du plutselig mistet synet.

Forestill deg hvordan det nå ville være å lage deg en kopp te. Lage middag. Flytte inn i en ny leilighet. Stå foran vinduet etter at mesteparten av møblene er på plass og ikke kunne se hvordan nabobygget ser ut, hvilken farge naboens gardiner er, hvor mange trær som strekker seg opp mot deg fra fortauskanten der nede, om det står noen biler parkert.

Forestill deg hvordan det ville være å låse seg ut av leiligheten, gå gatelangs, ville gå over veien og det eneste som kunne signalisere at det var trygt å krysse, var lyden av den grønne mannen som piper. Men kunne du vært helt sikker på at det var den grønne mannen for fotgjengerfeltet du ville krysse som omsider pep, og ikke den for fotgjengerfeltet noen meter lenger ned i gaten? Hadde du hatt lyst til gå ut hvis du kunne bli most av tunge bilhjul eller trikkevogner, slik en moden plomme moses under en bar fot i gresset om sommeren, dersom du tok feil av hvor pipelyden kom fra? Nei? Det vil ikke Ingrid heller.

Etter at hun har mistet synet på grunn av en genetisk sykdom sitter hun fanget inne i sin egen leilighet. Hun tilbringer store deler av dagen sittende i en stol ved vinduet, med en laptop på fanget. Der begynner hun å skrive på en historie som etterhvert oppsluker henne mer og mer. Den har tre ulike hovedkarakterer: Den svenske alenemoren Elin, den noe eksentriske enstøingen Einar som er betatt av Elin og spionerer på henne gjennom vinduet ifra naboleiligheten, og til slutt sin egen ektemann, Morten.

Selv om alle skuespillerne er veldig gode i rollene sine, er skuespillerprestasjonen fra Ellen Dorrit Petersen (mest kjent fra den norske filmen “De usynlige”) den mest bemerkelsesverdige. Hennes tolkning av Ingrid som blind er såpass godt gjennomført at man ikke tviler ett sekund på at hun ikke kan se. Dette er uhyre viktig dersom en film om denne typen handikapp skal fremstå som troverdig.

Eskil Vogt var med å skrive manuset til Joachim Triers “Reprise” og “Oslo 31. august”, men med “Blind” viser han at han mestrer både rollen som manusforfatter og regissør. Attpåtil lager han en av de beste norske spillefilmene jeg kan huske å ha sett. Manuset er, i kjent stil, meget godt skrevet. Det er poetisk og trist, samtidig som det til tider er hysterisk morsomt. Det føles originalt og lekent, og det gjør at filmen tar mange uventede og overraskende vendinger.

Dette er en film som gjør såpass stort inntrykk at du kjenner at noe sitter i deg resten av dagen. En slags takknemlighet kanskje, for at alle sansene fungerer som de skal.

Share Button