3
Menneskehet – romvesener 2-0

Tittel:
Independence Day: Resurgence
Sjanger:
Action, Alien, Katastrofe, Science fiction
Varighet:
2 t. 0 min.
Aldersgrense:
12
Skuespillere:
  • Jeff Goldblum
  • Bill Pullman
  • Liam Hemsworth
  • Brent Spiner
  • Charlotte Gainsbourg
Regissør:
Roland Emmerich

Ventetiden for tidenes filmatiske omkamp er over.

20 år har gått siden “Independence Day” skjenket Will Smith livstidsmedlemskap på A-listene, og holdt statistikken for UV-relaterte hudkreftdiagnoser godt under normalen sommeren ’96 (sannsynligvis). Det har tatt to tiår, fem manusforfattere og 165 millioner dollar å få til, men omsider er oppfølgeren på plass i kinosalen. Var det verdt det? Njæ.

Likevel: “Independence Day: Resurgence” er en langt friskere blockbuster enn det meste sommeren har hatt å by på så langt. Noe som tatt i betraktning at eneste konkurranse kommer fra “Teenage Mutant Ninja Turtles: Out of the Shadows”, blir litt som å peke ut banens bestemann på det engelske herrelandslaget. Det er liksom ikke rare valget.

Historien? I 1996 forsøkte en gjeng romvesener med sinnemestringsproblemer å jevne jorden med… vel, jorden. Det gikk ikke. Tjue år senere prøver de seg på nytt. Nå som da er det datageniet David Levinson (Jeff Goldblum) som er menneskehetens førsteforsvarer. Will Smith melder forfall.

Frykten på forhånd var at “Resurgence”i løpet av sin tjue år lange unnfangelse ikke skulle bli mer enn et punktert luftslott av overflødige karakterer, dataeffekter og i grenseland høyreekstrem patriotisme. Noe den heller ikke har blitt. Samtidig er det en uskyldig naivitet ved «Resurgence» og dens grandiost selvhøytidelige tilnærming til intergalaktisk krigføring. “Resurgence” er en film der det foraktelige og elskelige møtes på midten – det filmatiske tilsvaret til Donald Trump i et Max Mekker-kostyme. Utsiden er koselig og nostalgisk, innsiden har man betydelig mer å utsette på.

Problemene er mange: Filmen er et slektstreff for klisjeer og stereotyper – alt fra narrative autopiloter som døde foreldre til afrikanske krigsherrer med beret og machete stiller på familiefotoet. En god porsjon av dialogen er ren eksposisjon eller ufiltrert oppsummering av hva som har skjedd siden sist. Klimakset alt skal kulminere i er noe av det minst spektakulære i hele filmen – inkludert innsatsen Liam Hemsworth legger ned i filmens presumptive hovedrolle. Det siste glir sømløst over i filmens største skavank: Overbefolkning.

For ikke nok med at “Resurgence” gjenforener syv av heltene fra forrige gang, den introduserer også et dusin nye å forholde seg til. Fordelt på to timers spilletid betyr det at så godt som ingen av karakterene i sneset filmen har til rådighet får nok å gjøre. Særlig nykommerne fremstår som pregløse pappfigurer, som utelukkende er hyret inn fordi dagens kids ikke har den fjerneste anelse om hva en Bill Pullman er for no’. Eelefanten i rommet er imidlertid fraværet av Will Smith, et karismatisk krater filmen ikke klarer tette igjen. Jeff Goldblum forsøker så godt han kan å demme opp savnet av Smith, men klarer ikke fylle det forhenværende tospannet på egenhånd.

Likevel er det noe fundamentalt sjarmerende ved “Independence Day: Resurgence”. Originalen kommer den ikke i nærheten av, men skrur du hjernen på økonomimodus og kompenserer for narrative mangler med popkornmengde, kan også “Resurgence” bli en anstendig solfaktor denne kinosommeren.