3
Mens vi venter på den neste

Tittel:
The Wolverine
Sjanger:
Action, Eventyr, Fantasy
Varighet:
2 t. 6 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Hugh Jackman
  • Rila Fukushima
  • Will Yun Lee
  • Famke Janssen
  • Svetlana Khodchenkova
Regissør:
James Mangold

“X-Men”-franchisen vokser seg stadig større. Og herved er den kanskje blitt én film for stor.

For “The Wolverine” er egentlig mest av alt en transportetappe mot “X-Men: Days of Future Past”, som kommer neste år. Og den er en transportetappe vi egentlig ikke har behov for. “X-Men: First Class” sendte nemlig en lissepasning til eventuell fortsettelse i 2011, men nå har altså den usmakelige Wolverine blandet seg inn, og endret ballens bane noe.

La oss kalle det nåtid. Wolverine, han som hver eneste natt sover like mye på begge sider, blir invitert på besøk til Japan. En gammel venn fra annen verdenskrig vil tilby Wolverine litt spennende dødelighet fra sitt eget dødsleie. Etter et høflig nei begynner merkelige ting å skje, og mutanten vår står naturligvis midt i det.

Jeg har problemer med å forestille meg at motivasjonen for å lage denne filmen kan være noe annet enn penger. “X-Men” selger, og det vet de fleste. Men årsaken til det er av en eller annen grunn bortglemt. “X-Men” selger fordi folk synes mutasjon er spennende. Folk vil se nye, rare mutanter med stilige, “plausible” evner. Slik som i filmen fra 2011. Og de foregående. I denne får vi kun et gjensyn med Wolverine, og det er ikke særlig spennende. Han har jo faktisk fått en film allerede, og flere land velger å gi denne oppfølgeren tittelen “Wolverine 2”.

Helt håpløs er den heldigvis ikke. Om man liker Wolverine er man berget. Og det er en del action, for dem som synes slikt er gøy. Jo, også er det en søt japaner. Og slikt blir det følelser av. Hurra.

PS! Anmeldelsen er basert på en relativt oppstykket pressevisning, takket være tekniske problemer underveis.