4
Midt på juletreet

Tittel:
De fem legendene
Sjanger:
Animasjon, Eventyr, Familie
Varighet:
1 t. 37 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Hugh Jackman
  • Alec Baldwin
  • Chris Pine
  • Isla Fisher
  • Jude Law
Regissør:
Peter Ramsey
Norske stemmer:
  • Ivar Nørve
  • Kåre Conradi
  • Fredrik S. Paasche
  • Heidi Ruud Ellingsen
  • Bjørn Skagestad

Jeg håper at “De fem legendene” er en mye bedre film i USA. For de norske stemmene suger, som det så fint heter.

Sett Jude Law opp mot Kåre Conradi. Eller Hugh Jackman opp mot Bjørn Skagestad (som du sikkert ikke vet hvem er engang). Valget er enkelt, nærmest uavhengig av hva man skal velge. Norske stemmer kan ikke måle seg med originalstemmene.

Mens de i USA satser hardere og hardere på å få de beste navnene til å gjøre slike jobber er det fremdeles Håvard Bakke og Ivar Nørve som gjør all dubbinga i Norge. Det er på grensen til flaut.

Når det er sagt – det finnes mye å glede seg over i “De fem legendene”. At Julenissen, Påskeharen, Tannfeen og Ole Lukkøye utgjør et slags forsvarsteam er en tanke som i grunnen aldri har streifet meg. Og jeg klandrer meg ikke – for det er ingen naturlige bånd mellom dem – annet enn at de alle representerer en god, gammeldags skrøne. Vel og bra.

Men egentlig så handler denne filmen om tenåringsgutten Jack Frost, personifiseringen av vintergufs. Frost har fremdeles ikke forstått helt hvordan han bør bruke evnene sine, men når filmens skurk, Pitch, stiger fram fra skyggene – ja, da må Frost bidra. Så Påskeharen og et par av Julenissens fornøyelige yetier plukker ham opp og tar han med til Nordpolen.

Pitch sin skumle plan går ut på å få nok barn til å miste troen på legendene. Gjør barna det svekkes nemlig legendenes eksistens, og barna får i stedet troen på Pitch – marerittenes mester. Ingen lystbetont framtid, gitt at skurken lykkes.

Historien er søt nok, og helt sikkert relevant for barn. Men som voksen er det vanskelig å la seg engasjere. Drahjelpen er i hvert fall patetisk – verken Alexandre Desplats musikk eller bildene i seg selv er av høy klasse. Vi kan fint forvente mer både av Desplat og DreamWorks Studios.

Morsomhetene finnes heldigvis. Både yetiene og Julenissens små hjelpere er artige i både fremtoning og språklig formidling. Hadde morsomhetene bare strukket seg litt lenger – de bør ikke alltid være forbeholdt de minste birollene.

Oppsummert er “De fem legendene” så midt på treet som den kan få blitt, men noe sier meg at barna vil like den godt. Og det tells, vel ..?