2
Mørkt, mørkere, Mexico

Tittel:
Heli
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 45 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Armando Espitia
  • Andrea Vergara
  • Linda Gonzalès
  • Juan Eduardo Palacios
Regissør:
Amat Escalante

Langt borte fra lorder og rosabloggere bak Paradise Hotels luksuriøse vegger, herjer det rå mexicanske ødeland i all sin uhyggelighet.

I alle fall hvis vi skal tro regissør Amat Escalantes skildring av sombreroens hjemland. For mens vi sitter her på berget og nyter fredagstaco mens vi tenker at Mexico jaggu er en knakanes flott plass, er visstnok sannheten så langt fra familiehygge som du får det. Prøv familietragedie. Typen som voldtar den tolv år gamle dattera di og etterlater henne alene og gravid.

Da tenker jeg lompa får en annen smak.

“Heli” er nemlig så stille og mørk at jeg sliter med å finne noe særlig glede i det hele tatt. Verken på lerretet eller i sofakroken. For all del, jeg tar gjerne min klype kull, men å etterlates nærmest totalt blottet for halvmåneformet munnparti er jeg mindre begeistret for. Filmen redder seg smått inn ved å spe på med en teskje håp mot slutten, men like fullt er dette litt håpløst.

Escalante kjører anslag på en halvnaken mann som henges fra en gangbro, og gir seg ikke før bikkjer er drept, spy er rullet i og kjønnsorganer påtent. Det hele er nok ment å fremme en dypere mening om samfunnssproblemer og hverdagsproblematikk som er helt borti natta, men jeg føler ikke regissøren pløyer denne jorda godt nok – og da fremstår “Heli” som provoserende mørk, som igjen overdimensjoneres for å ha sjokkeffekt. Enkeltscener, som en torturseanse i stua mens barna helt upåvirket spiller X-box, blir for meg så søkt at jeg faller ut av illusjonen. Jeg tror ikke på det. Om det så er aldri så sant.

Skulle samboeren min liksom dengt løs på en fyr mens jeg spiller Fifa? Ne … *kremt* … ok da, kanskje.

“Heli” er vakkert filmet. Det skal den ha. Den mexicanske ødemarka føles som en blanding av en postapokalyptisk fremtid og westernprærie. Visuelt er den fargelagt på nydelig vis. Men “Heli” kunne vært 20 minutter kortere, da det blir for mange perioder hvor du i ettertid tenker at du likegodt kunne spolt deg fram et stykke. Skuespillerne virker fraværende i sitt følelsesregister, hvilket er snodig når nær familie blir utsatt for grusomheter. Karakterene er heller ikke viet gode nok dialoger til at man bryr meg nevneverdig.

Escalante har forsøkt å bruke en familie som case i en film som vil mer enn den får til.

Jeg savner mer nytt om kartellene som herjer i Latin-Amerika. Mer dybde rundt et tema som i utgangspunktet er både interessant og aktuelt. “Heli” blir for overfladisk og uengasjerende. Dessverre. En film som presterer å få med Manchester United-spiller Javier “Chicharito” Hernandez i bakgrunnen i én scene fortjener bedre. For det er jo faktisk litt gøy.

Share Button