4
Mysteriet om Schrödingers jødebror

Tittel:
Saras nøkkel
Sjanger:
Drama
Varighet:
1t. 51 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Kristin Scott Thomas
  • Mélusine Mayance
  • Niels Arestrup
  • Frédéric Pierrot
  • Aidan Quinn
Regissør:
Gilles Paquet-Brenner

Aller først må jeg si at jeg er av den typen som hviner av fryd og klapper i hendene ved snakk om velspilte drama med historisk bakteppe. “Saras nøkkel”, som hadde norgespremiere 1. april, hadde jeg håpet skulle være en slik film. Den funker.

Ta en jødisk familie bosatt i Paris i 1942 og bland det sånn passe godt sammen med en amerikansk journalist i tidlig midtlivskrise, så kan du godt kalle det “Saras nøkkel”. Filmen har et kjempegodt utgangspunkt i historien om lille Sarah Starzynski, som under en razzia låste lillebroren sin inn i et hemmelig skap for å beskytte ham. Det Sarah ikke er klar over, er at det franske politiet – på eget initiativ – har bestemt seg for å gi den velkjente Adolf Hitler en tidlig julepresang: alle de parisiske jødene de klarer å raske sammen. For tragisk nok er ikke razziaen bare en rutinetrakassering av den jødiske befolkningen, Strazynski-familien (minus lillebror) blir stuet sammen med totalt 13.152 andre mennesker med stjerne på brystet i Paris’ sykkelvelodrom før videre transport til konsentrasjonsleirer.

Rafle de Vel d’Hiv (oppsamlingen i vintervelodromen) er en av de mest forferdelige (og mest fortrengte) hendelsene under den franske okkupasjonen, og er i seg selv grunn god nok for å se denne filmen. Mélusine Mayance hever denne filmen med en hel karakter, og er rett og slett fabelaktig i sin rolle som Sarah Starzynski, der hun stadig mer desperat prøver å komme seg tilbake til broren sin som sitter alene i skapet i Rue de Santonge.

Hvordan Tatiana de Rosnay (forfatteren av boka) kunne finne på å tenke at historien kunne bli bedre av å flette inn en historie som foregår i nåtid, om journalisten Julia Jarmond med sine egne problemer, som på ingen måte står i stil med familien Starzynskis, er for meg et mysterium.

Julia, som jobber for et tidsskrift i Paris, skriver i hvert fall en reportasje om Vel d’Hiv, og etter oppdagelsen av at hun og ektemannen har flyttet inn i Starzynski-familiens gamle leilighet, blir hun besatt av å finne ut alt hun kan om Sarah og Michel Starzynski. For meg blir hun i hvert fall mer og mer irriterende når hun etterhvert finner slektninger av Sarah og planlegger å fortelle alle som ikke slår henne ned den heller kjedelige historien om den jødiske familien. Irriterende er det fordi Julia Jarmond (Kristin Scott Thomas) ikke finnes karismatisk.

Alt i alt er det en fengslende og trist historie, men med en god del unødvendige elementer. Den byr på en god del spenning også: Er Michel i live, eller har han dødd inne i skapet? Er du, som meg, glad i underholdende muligheter for å lære historie, er denne filmen absolutt severdig. Om du ikke er meg, er det godt mulig at du liker denne filmen ennå bedre.

Hvis “Saras nøkkel” hadde vært en bil, hadde du mest sannsynlig kommet deg fram uten å dø, men du hadde kjørt noen merkelige omveier, og ingen av de andre bilene på veien hadde brukt blinklys. Ja, også hadde sjåføren vært skikkelig kjedelig, og i baksetet hadde det sittet ei lita jente som hele tiden gnålte om en lillebror inni et skap.