3
Nærmer seg besøksforbud

Tittel:
The Visit
Sjanger:
Grøsser
Varighet:
1 t. 34 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Kathryn Hahn
  • Ed Oxenbould
  • Erica Lynne Marszalek
  • Benjamin Kanes
  • Peter McRobbie
  • Olivia DeJonge
Regissør:
M. Night Shyamalan

Snipp snapp snute,
Shyamalan – du er snart ute. 

Det var en gang en mann som trollbandt hele kongeriket da han skapte så veldig en god film. “Den sjette sansen” var dens navn og snakket vennlig med sitt publikum. Etter langt om lenge og lengre enn langt ble det sorg i landet da M. Night Shyamalan, som var mannens navn, mistet sine evner. Han tok en sti som førte lengre og lengre inn i skogen.

16 år senere var mannen en brukket skikkelse. Fortsatt forvitret i de mørke avkroker av filmskogens råtne deler. Kongeriket hadde for lengst gitt ham opp, dog enkelte så kvaliteter i både landsbyen og hendelsen.

Men så en dag, mannen reiste seg fra mosen og sa; jeg returnerer. Jeg returnerer til språket som skjenket meg et rykte. Til grøss, gru og spenning. Og slik ble det til at M. Night Shyamalan regisserte “The Visit”. En tilbakekomst til sjangeren han en gang behersket bedre enn noen. *Kjør gospelmusikk.*

Resultatet? Helt middelmådig …

For “The Visit” har kvaliteter, tross sin found-footage-oppskrift. Det er segmenter her som vitner om svunnen storhet. Øyeblikk av genuin frykt, stunder i skvettets fortegn. Når to unger besøker besteforeldrene for første gang blir det fort klart at noe er snodig med de to aldrende figurene. Nakenkloring på dører, krabbekrabbing på gulvet – i det hele tatt. Nysgjerrigheten pirres.

Men selv om noe merkelig foregår blir det aldri ordentlig spennende. Thrillerelementet tones stadig ned av påtvunget humor som ikke gjør filmen noen tjenester. Så selv om vi stiller spørsmål om hva som feiler folk, klarer vi aldri leve oss helt inn i det. Plottvisten på sin side er av slik karakter at en skrekkfilmkjenner vil ha luktet den på mils avstand, samtidig som den er helt grei. Middelmådig.

Og når alt kommer til alt – sannheten er ute – blir belønningen av typen meh. En gjennomsnittlig tur uten særlig rom for ettertanke. Shyamalan, du er snart ute. Vi vil se mer døde folk.

Filmsnakk.no er unektelig de eneste som går inn en en smått euforisk drømmemodus når M. Night Shyamalan trykker navnet sitt på filmplakaten. Hver gang klamrer vi oss til håpshalmstrået, stort sett hver gang blir de fleste av oss skuffet. Undertegnede har hatt mer til overs for den indisk-amerikanske regissøren enn de fleste andre. Kanskje også denne gang.