2
Nakkeskudd for Hitman

Tittel:
Hitman: Agent 47
Sjanger:
Action
Varighet:
1 t. 36 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Rupert Friend
  • Hannah Ware
  • Zachary Quinto
  • Ciarán Hinds
  • Thomas Kretschmann
Regissør:
Aleksander Bach

Så prøvde de igjen. Men sannheten er at 2007-forsøket faktisk var bedre.

Dét er et dårlig skussmål for 2015s “Hitman: Agent 47”. “Homeland”-stjerna Rupert Friend er kald, rå og sjarmløs i rollen som agent 47 – med andre ord vanskelig å like. Timothy Olyphant, som fikk rollen i 2007, har et langt mer vennlig fjes – muligens et strategisk grep som fikk oss seere til å heia på ham. Å heie på = å bry seg om, vet du.

Når man ikke bryr seg om leiemorderen i filmen om en av verdens mest kjente leiemordere, er det uhyre viktig at vi bryr oss om noe annet. En kompensasjon. For tort og svie, om du vil. Derfor har manusforfatterne bestemt at historien trenger en vakker, redd kvinne med fyldige lepper. Men er det nok?

Nei, ikke her. Dette er tross alt ikke porno, selv om historien faktisk kunne vært interessant å se formidlet “med litt andre øyne”. I overført betydning burde for øvrig actionsekvensene vært mer pornografiske av natur. Ja, slik Zack Snyder, Guy Ritchie eller Gareth Evans trolig kunne utrettet. Sprek koreografi, tempovekslinger og rå kameraføring er det minste vi kunne forvente av en ny Hitman-kinofilm. Alt vi får er små antydninger, som til slutt bare viste seg å gi falske forhåpninger.

Plottet er blottet for spenning og intelligens, men noe annet hadde vi heller ikke regnet med – snarere tatt imot med åpne armer om overraskelsen skulle inntreffe.

Man blir litt muggen av dette. For joda, vi er jo innforstått med hva som er formålet med denne typen film. Men selv ikke når intensjonene er av enkleste sort, evner regissør Aleksander Bach – for anledningen – å rusle opp en kort trapp. Han snubler i trinn nummer tre, der film vanligvis går fra å suge – som det så fint heter – til å nærme seg severdig på kjipe søndagskvelder.