4
Når teknologien hjemsøker deg

Tittel:
Unfriended
Sjanger:
Grøsser
Varighet:
1 t. 23 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Shelley Hennig
  • Jacob Wysocki
  • Moses Storm
  • Matthew Bohrer
  • Courtney Halverson
  • Will Peltz
Regissør:
Leo Gabriadze

Internett er tidvis et ugjestmildt sted. Særlig når det er besatt av spøkelser som ønsker å drepe deg.

Vi bruker alle internett i større og større grad for å kommunisere med våre venner, vise oss fram for både kjente og ukjente og la oss underholde. Det visuelle utrykket i “Unfriended” ser ut til å være svært inspirert av dette faktum. Hele filmen er presentert i en utradisjonell form: Den foregår og oppleves utelukkende gjennom hovedpersonens dataskrivebord, og det er gjennom dette skrivebordet vi får servert den mørke historien.

Hovedpersonens interaksjon med de andre karakterene i filmen skjer gjennom Facebook og dataprogrammer spesielt tilrettelagt for gruppesamtaler med både lyd og video. De fleste som er født etter 1980 (og sikkert mange før det også) har sannsynligvis på et eller annet tidspunkt forsøkt dette. En av filmens virkelige beste sider er at den presenterer den moderne kommunikasjonen seriøst og uten flåserier. Selv tar jeg meg i å småsmile av hvor autentisk det føles. Med ett lite unntak er alle programmer og nettsider som brukes og besøkes i filmen ekte (eller like gjerne kunne vært det). At hovedpersonen febrilsk skriver feil og veiver med musepekeren idet intensiteten i filmen tar seg opp gjør også at uroen smitter over til seeren. For de av oss som kan relatere til dette, har filmen definitivt et potensial til å engasjere, men for de som ikke vet hva verken Spotify, Facebook, Skype eller Chatroulette er, vil nok filmen falle litt flat.

Filmskaperen har heller ikke ofret på ektheten til fordel for et mer rett-fram-uttrykk. Her opplever skuespillerne at internettet – og da også videosamtalen med hverandre – henger seg opp og videokvaliteten blir dårligere (noe de aller fleste som har brukt Skype kan kjenne seg igjen i). Sannelig godt er det, fordi denne lavkvaliteten gjør at sjokkbildene vi får servert ironisk nok blir enda litt verre. Og usikkerheten tar tak i oss. Er dette en faktisk datafeil, eller er det en ond ånd som står bak? En av de beste scenene i filmen spiller på nettopp forventningene våres til dårlige internettlinjer og frossede videostreamer.

Kombinert med dette uttrykket er resten av filmen heller ikke så verst. Skuespillerne virker fortrolige og åpne med hverandre, slik man forventer at venner skal være. Karakterene virker ekte, men ingen av dem vekker særlig sympati i sine forsøk på å rakke ned på hverandre ved den minste anledning. Jeg har ingen tvil om at mange vennegjenger er slik som dette, men det føles på grensen til parodisk innimellom, og moralen i historien blir kanskje litt for tydelig. Jeg merker i hvert fall at graden jeg bryr meg når det virkelig begynner å gå galt, faller. Et av historiens plotpoenger – et kjærlighetsdrama – gis også altfor stor oppmerksomhet i en vennegjeng der mennesker er blir drept av et spøkelse i løpet av de siste tjue minuttene. Sammenlignet blir dette dramaet en filleting.

Filmen er best mens den fortsatt snikende og subtilt hinter til at noe er vesentlig galt, men den presenterer veldig få faktiske vrier og vendinger i historien når intensiteten virkelig begynner å ta av, og i siste kvartdelen av filmen vil nok de aller fleste som har sett litt grøssere vite sånn omtrent akkurat hvordan det går.

“Unfriended” er en høykonseptuell film som vil tiltrekke seg de teknologisk vante av oss, og sannsynligvis gi en nervepirrende opplevelse. Helt fram til slutten, da, når selv ikke intensiteten kan ødelegge monotonien.