2
Nedturen var nødt til å komme

Tittel:
Underworld: Awakening
Sjanger:
Action, Fantasy, Thriller
Varighet:
1 t. 28 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Kate Beckinsale
  • Stephen Rea
  • Michael Ealy
  • India Eisley
  • Theo James
  • Charles Dance
  • Kris Holden-Ried
Regissør:
Måns Mårlind, Björn Stein

Nedturen kommer hardt og brutalt med den fjerde “Underworld”-filmen. Nå begynner det å virkelig å skrante.

Jeg har fulgt med på “Resident Evil”-filmene med stor forferdelse. Fra den første filmen, til den utvannede buljongen det er blitt med den femte filmen som kom ut i 2012. Med “Underworld: Awakening” ser det stygt ut for denne filmserien også. Ikke bare var filmen et forferdelig påskudd for å spille videre på tidligere suksess, men de har appåtil gitt den ut i skrall 3D. Hvorfor ødelegge noe som fungerte godt nok som trilogi?

Det er gått tolv år siden sist vi så vampyren Selene (Kate Beckinsale). Hun våkner opp på et forskningssenter, hvor hun umiddelbart får se bilder av noe som tyder på å være gjennom hennes elskede Michael sine øyne. Til sin store overraskelse finner hun ut at hun har en kobling til en tolv år gammel jente, som er livredd for sine destruktive krefter som halvt vampyr og halvt varulv. Forskningssenteret er desperate etter å få den unge jenta tilbake. De setter derfor en gigantisk, halvmutert varulv på oppdraget.

Æsj. Etter to gode filmer og en ålreit film nummer tre, så det ut som “Underworld” klarte seg greit som trilogi. Så måtte selvfølgelig denne filmserien slenge seg på 3D-bølgen, og ri på den for alt den verdt. 3D er bare tull for en film som dette, som stadig kaster ting mot skjermen for understreke at vi ser filmen i 3D. Derfor valgte jeg å se filmen i 2D rett etterpå, kun for å se at filmen er bedre uten billige triks. Forskjellen er stor, og jeg får faktisk med meg mer av filmen når jeg ser den i 2D. Likevel er det en real drittfilm som ødelegger filmseriens relativt gode rykte.

“Underworld: Awakening” er den desidert dårligste av de fire filmene. Det er nesten merkelig med tanke på at den tredje filmen aldri kom på kino her til lands. Årsaken er veldig simpel: Forutsigbar, elendig historie og mindre action. Jeg skal ikke skryte på disse filmene at de er veldige troverdige, men denne filmen tar kaka. Et par av nyhetsinnslagene man ser tidlig i filmen er tydelige tegn på at de har misforstått hele greia. Det er lov å prøve på å gjøre det troverdig! Neida, overdramatisering og horribelt manus trykker hele denne filmen langt ned i gjørma. Ikke engang lekre Kate Beckinsale i latex er nok til å få smilebåndet til å rykke litt.

De svenske regissørene Måns Mårlind og Björn Stein har fått et tøft opphold i Hollywood så langt. “Shelter” var ingen stor film, men her ødelegger de et allerede sterkt varemerke på brutalt vis. De har null kontroll på et allerede vassent manus, men ødelegger også flere scener ved å misbruke blinkende lys. Effektene og flyten i filmen er også noe som sørger for at jeg, som likte de tre første filmene, sover dårlig i natt. Det ligner ikke på noe av det jeg så i de tre første filmene, og det skuffer meg stort. Til og med en middelmådig regissør som Len Wiseman hadde klart å heve dette et hakk eller to.

Share Button