5
Nok en kjempesuksess

Tittel:
SVK - Store vennlige kjempe
Sjanger:
Eventyr, Familie
Varighet:
1t. 56 min.
Aldersgrense:
6
Skuespillere:
  • Mark Rylance
  • Ruby Barnhill
  • Rebecca Hall
  • Penelope Wilton
  • Bill Hader
Regissør:
Steven Spielberg

Man kan si mye rart om Roald Dahls forelderteknikk.

Hans fortellerteknikk er det derimot fint lite å si noe på. Dahl er mannen bak bøkene til filmklassikere som “Charlie og sjokoladefabrikken” (originalen fra ’71, ikke Tim Burtons fetisjaktige nyinnspilling), “Den fantastiske Mikkel Rev” og “Matilda”. For ikke å nevne manusarbeidet han skrev på frihånd for “James Bond i Japan” og “Chitty Chitty Bang Bang”.

Kombiner det forfatterskapet med en vandrende kassasuksess av Steven Spielbergs kaliber, og det tar ikke rare matematikeren til for å skjønne at resultatet er lyden av mynt i kassa. Særlig når boka som filmatiseres er “SVK – Store vennlige kjempe”. Spielberg + Dahl blir helt enkelt “too big to fail”.

Handlingen er sikkert velkjent for de fleste. Barnehjemsbeboeren Sofie drømmer om monstre og eventyr, helt til hun en dag blir kidnappet av et av monstrene hun antok hørte fantasien til. Hun blir tatt med til kjempenes land – et rike fylt av blodtørstige kjemper som lever på menneskekjøtt. Flaks da at hennes kidnapper er en middelaldrende veganer med et hjerte av gull, som Sofie fort gir tilnavnet SVK – Store vennlige kjempe. SVK viser Sofie rundt i den fantastiske verdenen kjempene bebor, men må samtidig vokte henne for sine kjøttetende artsfrender. Helt til Sofie og kjempen klekker ut en plan om å slå tilbake mot monstrene.

“SVK” er en litt annerledes barnefilm i moderne forstand. I motsetning til høygiret de fleste filmer rettet mot folk med melketenner kjører i, tar “SVK” seg tid til å ta publikum med på en omtenksom og human historie om vennskap, respekt og drømmer. I hendene på Spielberg, som i 1982 satt standarden for slikt med fortsatt fantastiske “E.T.”, er selvfølgelig “SVK” blitt en gigantisk (sorry) filmopplevelse. Som vanlig spiller Spielberg på hjertestrenger som om han var fast ansatt i Kringkastingsorkesteret – selvfølgelig backet opp av sitt faste inventar med fotograf Janusz Kaminski, komponist John Williams og produsent Frank Marshall.

Det mest sentrale elementet i filmen er naturligvis vennskapet mellom Sofie og SVK. Og selv om Mark Rylance alltid er et sikkert kort, hviler mye av ansvaret på den daværende 11-åringen Ruby Barnhill. Spielberg har lagt filmer på barneskuldre før, og har i prosessen gitt folk som Christian Bale et relativt ålreit levebrød i årene som fulgte. Sannsynligvis får Barnhill også nyte godt av Spielberg som karrieremessig påhengsmotor. Det vil være langt fra ufortjent.

Men: Rylance stjeler showet som filmens tittelkarakter. Han er selvfølgelig godt hjulpet av datateknologien som forvandler ham fra en 1,73 meters hengslete brite til en 7,3 meters hengslete kjempe. Rylance trenger imidlertid ingen hjelpemidler for å omtales som en gigant. Det samme gjelder Spielberg, som fortsatt er sommersesongens bestevenn – en tittel han har innehatt siden “Haisommer” i 1975. Han har mildnet litt med årene – monsterhai er byttet ut med monstermann – men “SVK” er likefullt nok en kjempesuksess. Bokstavelig talt.