4
Nok en romanse mot overnaturlige odds

Tittel:
Beautiful Creatures
Sjanger:
Drama, Fantasy, Romantikk
Varighet:
2 t. 3 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Alden Ehrenreich
  • Alice Englert
  • Jeremy Irons
  • Emma Thompson
  • Viola Davis
  • Emmy Rossum
Regissør:
Richard LaGravenese

Utfallet ble bedre enn hva jeg først hadde fryktet, selv om man blir nødt til å holde ut et par klinescener med lynnedslag. Det er derimot estetikken, marerittenes mindtricks og Thompson versus Irons som utgjør min filmopplevelse.

De som leste denne nyhetssaken har kanskje en viss formening om hva man kan vente seg i denne filmen. Om det har vært et sultende publikum for fantasy-melodrama har vi nå muligheten til å undersøke nærmere når mange nå prøver å etterligne “Twilight-modellen”.

Produksjonsselskapet som satset på “The Twilight Saga” i 2008, Summit Entertainment, står også bak denne filmen og man kan se likhetstrekk: Gutt møter jente, de viser seg å være match made in heaven, men møter motgang av den mer overnaturlige typen.

Denne gangen er det gutten i forholdet, Ethan Wate som forteller. Livet i Gatlin, South Carolina, er ensformig, isolert og kjedelig – for ikke å snakke om full av trangsynte og overtroiske republikanere (grøss!) – men så dukker den mystiske jenta, Lena Duchanne, opp. Dessverre hviler det en forbannelse over drømmedama. Når Duchanne-pikene fyller 16 år utsettes de for en prøvelse hvor de vil bli vurdert om kreftene deres skal følge lyset eller mørket og så langt har alle blitt slukt av mørkets krefter. Og sammen må de finne en måte å heve forbannelsen på.

Joda, det hele er jo ganske melodramatisk. Det oppstår litt for store følelser over kort tid og deres tilsynelatende store hindringer får altfor enkle løsninger. Og i det filmens klimaks suser foran øynene mine sitter jeg igjen med et minimalt emosjonelt engasjement.

Selv om jeg aldri ble ordentlig revet med av denne kjærlighetshistorien, ble jeg derimot fascinert av den nydelige og godt igjengrodde sørstat-naturen, for eksempel i hagen og rundt herskapshuset til Macon Ravenwood (Jeremy Irons). Utenfra ser det ut som et forlatt og utrivelig spøkelseshus, med marerittlignende mindtricks når du beveger deg uønsket rundt i området, men innvendig skjuler det seg et absurd rom som oppleves som utenfor tid, som i en boble. Men for meg står maktkampen mellom Emma Thompson og Jeremy Irons i kirken som filmens mest underholdende scene. De klarer å gjøre mye med det lille de har fått. Thompsons komplekse Mrs. Lincoln (med sjelen til den onde Sarafine innabords) er herlig underholdning, hvor hun går korstog for Bibelens ord i det ene minuttet og håner de dødeliges elendige tro i det neste.

Men i bunn og grunn tenker jeg, ut ifra den nyhetssaken, at jeg er ganske spent på hvordan publikum kommer til å motta disse filmene – for det avgjør jo hvor mange fantasy-melodrama vi kommer til å få framover. Med “The Twilight Saga” var tanken ganske uutholdelig, men med “Beautiful Creatures”-serien kan jeg godt kose meg litt framover.