6
Nydelig nasjonalstolthet

Tittel:
Sangen fra havet
Sjanger:
Animasjon, Eventyr, Familie
Varighet:
1 t. 33 min.
Aldersgrense:
6
Regissør:
Tomm Moore
Originalstemmer:
  • David Rawle
  • Brendan Gleeson
  • Fionnula Flanagan
  • Lisa Hannigan
  • Lucy O'Connell
  • Jon Kenny
  • Pat Shortt
  • Colm O'Snodaigh
Norske stemmer:
  • Henrik Folke-Olsen Hellum
  • Josephine Østergaard
  • Anders Baasmo Christiansen
  • Lise Fjeldstad
  • Trond-Viggo Torgersen
  • Ane Brun

Med “Sangen fra havet” har Tomm Moore laget et eventyr av stor kunstnerisk betydning. På tross av det er den skikkelig bra.

På en værbitt øy utenfor Irlands kyst bor gutten Ben sammen med sin lillesøster Saoirse, og sin far, fyrvokteren Conor. Etter at moren gikk bort i barsel har familielykken visnet, og Ben tåler ikke oppsynet på den merkelige lillesøsteren som satte det hele i gang. Ikke kan hun snakke heller.

Men Saoirse har en sabla god grunn til ikke å slenge med skravla. Hun er, som sin mor, nemlig egentlig en selkie, en magisk hav-ånd som skal beskytte det urgamle fefolket i landet. Når Saoirse en dag finner sin mors magiske kåpe, våkner denne kraften i henne, og hun dykker ned i havet for å begynne sin eldgamle oppgave.

“Sangen fra havet” er den første spillefilmen til det irske animasjonsstudioet Cartoon Saloon etter “The Secret of Kells”, som enda ikke har turnert på norske kinoer. Også denne gang har filmen rot, stamme og trekrone i Irlands kulturhistorie, og studioet napper vakkert i egen løk til den saftige mytologien fra whiskeyøyas glansdager. Det er en seanse de gjerne kan fortsette med for min del, stort flottere har aldri europeisk animasjon vært, og de drømmeaktige bildene gir et ærefryktig møte med en verden som virker større og eldre enn menneskeheten. “Sangen fra havet” er rett og slett smellvakker.

Men det er mer enn bare skjønnhet under overflaten. Med sin vemodige og sarte historie om glemte guder og frosne hjerter, er filmen også et ekte eventyr. Disneykonsernets moderne sjablong for heseblesende action og kvikke replikker er fullstendig fraværende, så enkelte sekvenser kan trekke litt ut for et kinopublikum som er oppdratt til kjappe belønninger. Allikevel finner man seg fort til rette i filmens toneleie, og det blir både spennende og skummelt når den først slår til.

Musikken står selvsagt i stil med resten av filmen; det er så irsk at det tyter rødt hår og fregner ut av hver eneste tone. Her heller det faktisk mot litt for mye stil over substans, i det at man kanskje hadde trengt noen flere avbrekk fra det riktignok nydelige hovedtemaet.

Så jeg kan ikke anbefale “Sangen fra havet” nok. Den har kanskje ikke helt de kvaliteter som selger happy-meals og halloweenkostymer, men den har mer enn nok til både store og små eventyrlystne. Bare sørg for å snakke med barna når de begynner å fyse etter dypsvart øl.