4
Nydelig stumfilm

Tittel:
Blancanieves - Snøhvit fra Andalucia
Sjanger:
Drama, Fantasy
Varighet:
1 t. 44 min.
Aldersgrense:
Tillatt for alle
Skuespillere:
  • Macarena Garcia
  • Maribel Verdu
  • Daniel Giminez Cacho
  • Inma Cuesta
  • Sofia Oria
  • Angela Molina
Regissør:
Pablo Berger

Dette er en telenovela fra 20-tallet som rir på suksessen til den oscarvinnende “The Artist”.

“Blancanieves – Snøhvit fra Andalucia” er en trist, men vakker versjon av brødrene Grimms eventyr om Snehvit og de syv dvergene. Her er det verken kongelige eller svart magi, men heller berømte matadorer og dansere.

Lykke blir snudd til tragedie tidlig i filmen. Den berømte matadoren Antonio Villalta (Daniel Giménez Cacho) blir angrepet av en okse en dag på banen og sjokket blir så stort for hans gravide kone, Carmen de Triana (Inma Cuesta). Hun dør i barsel hvor hun fødte datteren Carmencita (Sofía Oria). Trøstesløs av sorg, etter tapet av kona, avviser han datteren og lar bestemoren (Ángela Molina) få oppdra henne.

Villalta ble lam etter ulykken og hans pleierske (Maribel Verdú) ser muligheten til å bli rik og bestemmer seg for å forføre ham. Og riktig nok, og kanskje litt for enkelt, blir de gift ikke lenge etter.

Lille Carmencita må reise til faren etter at bestemoren dør. Til tross for at det er strengt forbudt å gå til etasjen der farens rom ligger, besøker hun faren i smug hvor han lærer henne tyrefekting. Disse scenene er en av filmens fineste, og det sterkeste ved den er det triste blikket til Cacho. Han ser virkelig sørgelig ut. Han er glad for å bli kjent med datteren, men ansiktet minner ham om hans avdøde kone. Scenen er både rørende og trist.

Carmencita vokser opp til å bli en vakker, ung kvinne (Macarena García) – og tro til eventyret vil den onde stemoren ta livet av henne for å sikre sin egen arv. Men Carmencita overlever og mister hukommelsen etter den traumatiske hendelsen. Hun blir reddet av seks små dverger som jobber som tyrefektere.

Til tross for drømmende format som stumfilm, vakre bilder og telenovela-lignende handling dynket i patos – dette er ingen drømmeversjon av “Snøhvit og de syv dvergene”. I hvert fall ikke for dyrevenner og veganere. Vi har alltid fått høre at det ikke er pent å leke med maten og det gjelder også her – det blir sadistisk og torturerende. Jeg må rett og slett vri meg unna noen av oksescenene. De var ikke fæle, men de er en fremstilling av en tradisjon som ikke forsvinner fra netthinnen.

Jeg ventet meg vakre bilder og nydelig regi med denne filmen. Men enkeltbildene er sterkere enn de er i en helhet. De var ikke like kontrollerte med hvilke effekter de ville fremheve. I “The Artist” hev jeg etter pusten da reallyden plutselig dukket opp, men her druknet slike inntrykk i den emosjonelle musikken. Denne filmen mangler den lidenskapen og det klare målet som “The Artist” hadde, og den oppleves mer som et koseprosjekt fremfor en hyllest.

Til tross for dette er “Blancanieves – Snehvit fra Andalucia” et flott filmprosjekt som fortjener ros. Jeg skulle likt å se flere nye stumfilmer og er ganske takknemlig for at vi fikk denne.

Share Button