3
Operasjon barsk tenåringsjente

Tittel:
Operasjon Arktis
Sjanger:
Eventyr, Familie
Varighet:
1 t. 29 min.
Aldersgrense:
7
Skuespillere:
  • Kaisa Gurine Antonsen
  • Line Verndal
  • Leonard Valestrand Eike
  • Ida Leonora Valestrand Eike
  • Nicolai Cleve Broch
Regissør:
Grethe Bøe-Waal

Vakkert landskap forenes med familieunderholdning i en av høstens store norske familiefilmer. Men holder den mål?

En mor, spilt av Line Verndal, tar med seg de tre ungene sine og flytter fra Stavanger til Bodø – grunnet jobb. Faren blir igjen i Stavanger – grunnet jobb. Når de tre ungene stikker av fra skolen sin og tar seg inn på en flyplass, bestemmer de seg for å bli blindpassasjerer på et helikopter som skal til Stavanger. Men når de våkner og kommer seg ut av helikopteret er de et helt annet sted. Nå må de overleve på en isolert utpost på Nordpolen omringet av is, snø og en sulten isbjørnfamilie.

Jeg sier bare: Heldigvis for Kaisa Gurine Antonsen. De store uttrykksfulle øyene lyser opp både i høstmørket og i filmen generelt. Den unge jenta har mye å bære på sine skuldre i denne filmen, men hun beviser at hun har noe å gjøre foran kamera. Dessverre så er det ikke alltid at regissør Grethe Bøe-Waal klarer å utnytte det som bor i jenta, og skusler bort talentet på plump dialog og situasjoner som lett havner et par steg bortenfor realiteten.

Og det er også her hvor nøkkelelementet til filmen smelter seg gjennom isødet som omringer deg i kinosalen: Realisme. Filmen føles altfor for mye som en kalkulert film, noe som selvfølgelig er svært negativt – og dessverre velkjent. Var det noen som nevnte “Karsten og Petra på vinterferie” eller “Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama”? Likhetene er mange og savnet av realisme i norsk film viser seg som et sårt punkt i filmene som sikter seg inn på å trekke barn til kinoene. Som vanlig.

Historien er jo litt fjern, og det virker ikke spesielt realistisk at disse tre ungene klarer seg såpass bra. Det skorter en del på både frykt og panikk, noe som fører til barna er altfor nevenyttige, rolige og fornuftige. Minstejenta fikser en radio, størstejenta skyter med hagle, mens guttungen står for de saftige kommentarene og humoren. Det er egentlig en skikkelig smørje av en norsk eventyr- og familiefilm, men totalpakka prydes av nydelig foto med noen aldeles blendende vakre naturbilder. Sånt går rett hjem for alle som liker naturdokumentarer.

Filmen sliter for øvrig også med å gi et bedre bilde av familien som helhet, og jeg synes aldri jeg blir spesielt godt kjent med noen i denne filmen. Hvor er de flommende følelsene i sluttscenen? Hvor er kjemien og gleden? Nei, det er og blir de store, oppslukende øynene til Kaisa Gurine Antonsen som stjeler showet – og hun stråler om kapp med selveste nordlyset.

I sin helhet så har filmen en drøss med mangler for å mette kriteriene til en voksen filmsjel. Men barna får nok en fin tur på kino i høstmørket med “Operasjon Arktis”. Det er jo det viktigste for en film som dette.