3
Pa(n)tetisk

Tittel:
Pan
Sjanger:
Eventyr, Familie, Fantasy
Varighet:
1 t. 51 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Levi Miller
  • Hugh Jackman
  • Garrett Hedlund
  • Rooney Mara
  • Adeel Akhtar
Regissør:
Joe Wright

Det begynner å bli en grei stund siden siste film om Peter Pan, og nå er vi endelig tilbake i J.M. Barries fantastiske univers, og hans fortelling om gutten som aldri vil bli voksen. Denne gangen skal vi derimot høre en ny historie, historien om hvordan Peter Pan endte opp i Aldriland.

Regissør Joe Wright begynner fortellingen i krigsrammede London på 40-tallet. I et barnehjem drevet av verdens mest usympatiske nonne, bor Peter (Levi Miller) sammen med mange andre gutter. Ettersom krigen tar på blir selv den usle maten de vanligvis får innskrenket til en klissen klump med grøt. I tillegg er det flere av guttene på barnehjemmet som forsvinner i løpet av nettene uten noen videre forklaring. Dette er noe Peter blir nødt til å komme til bunns i.

Peter bestemmer seg for å holde seg våken for å finne ut av som egentlig foregår. Men han kunne aldri gjettet at det var pirater som kom hoppende ned fra himmelen for å hente med seg guttene som slaver. Det er nemlig piratkongen Svartskjegg (Hugh Jackman) som trenger de spinkle pjokkene for utgravinger etter det sjeldne mineralet pixum. Med dette befinner Peter seg nok en gang i en urettferdig situasjon og sammen med Jacob Krok (Garrett Hedlund) unnslipper de Svartskjeggs tyranni og allierer seg med Aldrilands innfødte for kampen om øya som ligger andre fra høyre og rett frem mot morgengry.

Historien om Peter Pan er kjent og kjær for mange, veldig mange. Med andre ord er det lett for oss publikummere å komme på kant med produksjonsteamet om hva som er innenfor. Og det er nettopp her teamet bak “Pan” tabber seg katastrofalt ut. Er det én ting vi alle kan være enige om så er det at Peter Pan ikke vil bli voksen, og han tar heller ikke noe ansvar for noe annet enn å ha det gøy. I denne filmen derimot møter vi en høyst ansvarsfull, modig og ganske reflektert gutt. Det er også en del spørsmål vi forventer at vi skal få svar på, for eksempel hva som fikk Peter til å kappe av hånden til Krok eller hvordan de går fra venner til fiender. Men det er dessverre ikke spørsmål som “Pan” har tatt stilling til.

For folk som ikke kjenner så godt til historien så er det største problemet til “Pan” at den lider av mangel på en rød tråd. Overgangen fra nedbomba London på 40-tallet til et eventyrland fullt av feer og havfruer er lite elegant og vanskelig å svelge. I tillegg er hovedplottet en smule merkelig, og til tider føles det usammenhengende. Hvilket er synd, fordi “Pan” har så mye bra å by på også. Karakter- og produksjonsdesignet er av enestående kaliber, enkelte av scenene er virkelig flotte og oppfinnsomme, og Adeel Akhtar gjør en hysterisk rolle som “Smisk”.

Jeg er sikker på at dersom du sender tiåringen din på kino for å se “Pan” så vil det bli en fin opplevelse. Jeg synes bare litt synd på deg om du er nødt til å være med.