4
Peniskutting og andre pinsler

Tittel:
Moebius
Sjanger:
Drama
Varighet:
1 t. 29 min.
Aldersgrense:
18
Skuespillere:
  • Jae-hyeon Jo
  • Eun-woo Lee
  • Young-ju Seo
Regissør:
Ki-duk Kim

Hva ekstreme kastreringer, sex og vold angår, er denne filmen definitivt i en klasse for seg. 

Ingen bør glede seg til å se “Moebius”. Det er rett og slett en upassende ting å gjøre. Regissør Kim Ki-Duk er kjent for å provosere, og denne gangen gjør han det til gangs. Såpass drøyt blir det at hjemlandet Korea ikke engang tillater visning av den originale filmen. Vær advart (og hold godt på familiejuvelene om du har): Dette kan bli ubehagelig.

Men til historien: Mor tar far i å være utro. Med en framtoning som Samara i “The Ring” sin onde stesøster, sniker hun seg inn på en sovende far for å kutte av ham roten til alt ondt – penisen. Men da han våkner og greier å kjempe seg unna, får tenåringssønnen smake straffen i stedet (og mor for så vidt, som spiser hele greia – men nok om det).

Nykastrert og sårbar ender sønnen opp i gjengen som voldtar farens tidligere elskerinne. Han er da ikke i stand til det, lurer kanskje du. Og nei, voldtekt får han ikke til. Sex og vold blir det likevel nok av. Far (som har sympatikastrert seg) googler seg fram til løsningen på deres felles seksuelle problem (orgasme uten utstyr, altså), og den er alt annet enn delikat. Resten vil jeg helst ikke røpe, men det er ingen grunn til å puste lettet ut. Enda et avkuttet lem, litt incest, mord og selvmord gjenstår fortsatt før filmen er fullendt.

Kontroversielt på alle måter. Bedre blir det heller ikke av at filmen ikke inneholder en eneste replikk, så det finnes verken tekster eller dialog som kan trekke oppmerksomheten vekk fra galskapen som utspiller seg på lerretet.

Dette er i alle fall ikke en film jeg gledet meg til å se. Men den ekstreme historien og sammenlikninger med andre kontrovers-filmer som “A Serbian Film” til tross, er det få virkelig eksplisitte scener i filmen. Den eneste gangen vi faktisk får se et av de miserable avkuttene, er når den blir overkjørt av en lastebil. Her blir det så latterlig at det ikke er annet å gjøre enn å dra på smilebåndet. Men nå kan jeg selvfølgelig ikke engang tenke meg hvordan den mannlige delen av publikummet vil oppleve disse scenene.

Jeg tror Ki-Duk prøver å si noe viktig med filmen sin. Noe om seksualisert vold, voldelig sex, og en besettelse av sex i samfunnet. Men et mer forskrudd forhold til temaet enn familien vi møter her har, skal godt gjøres å dikte opp. Enda vanskeligere enn meningen med det hele, blir det å finne et terningkast til “Moebius”. For den er på ingen måte dårlig. Det skal noe til å holde tråden i nitti minutter uten dialog, og nettopp dét gjør filmen ekstra intens. De snakker jo, men i alle scenene som er klippet sammen her, blir ord overflødige. For ikke å snakke om skuespillerne, som gjør en bemerkelsesverdig innsats.

Regissører må jo få lov å velge tema til filmene sine selv. Selv om dette antakelig er noe av det mest grufulle vi får se på norske kinoer i år. Og det er ikke noen grunn til å glede seg.

Share Button