3
Pinglete priskandidat

Tittel:
The Butler
Sjanger:
Biografi, Drama
Varighet:
2 t. 12 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Forest Whitaker
  • Oprah Winfrey
  • David Oyelowo
  • Robin Williams
  • James Marsden
  • Liev Schreiber
  • Alan Rickman
  • John Cusack
  • Alex Pettyfer
  • Terrence Howard
  • Lenny Kravitz
  • Cuba Gooding Jr.
Regissør:
Lee Daniels

Sentimentalitet. For alle penga. Mange av oss vil kjøpe det. De øvrige sitter igjen med relativt lite.

“The Butler” er en av filmene vi tidligere har spådd en hyggelig prissesong på nyåret. Spådommen kan ei forandres på nå, så det er ingen grunn til å kommentere sjansene. Utover det som følger.

Butleren spilles av Forest Whitaker og vi følger ham fra ung bomullsgutt til Det hvite hus-veteran. På veien blir faren drept av mannen på bomullsranchen – utrolig nok spilt av Alex Pettyfer (vi kaller det merkelig casting), moren blir spenna gæren etter å ha hoppet ufrivillig mange ganger i høyet og unggutten vokser opp og gifter seg med Oprah Winfrey. Underveis lærer han seg butleryrket, og etter mange år i trofast arbeid får han jobb i Det hvite hus.

Cecil Gaines var hans navn. Han serverte åtte presidenter.

Gaines håpet at den til enhver tid sittende presidenten kunne løse den pågående rasekonflikten i landet. Men politiske løsninger skulle la vente på seg. Samtidig tok Gaines’ eldste sønn del i en rekke demonstrasjoner, side om side med selveste Martin Luther King Jr. – passende spilt av Lafayette fra “True Blood”. Det ble en vrien oppgave å være far og butler samtidig, for urokråkene det ble snakket om på Det ovale kontor var sannsynligvis sønnen og vennene hans.

Det er et interessant tema, ingen tvil om det. Ukjent er det imidlertid ikke, og et av spørsmålene denne filmen reiser er: Når er vi lei av filmer om rasehetsen i USA? Et annet er: Gjorde ikke presidentene i USA annet enn å drøfte raseforskjellene?

“The Butler” er en fin film. Mange vil like den. Fordi man forstår Cecil Gaines’ vanskelige situasjon, tøffe oppvekst og begrensede utsikter. Men dette er i grunnen såkalt bare, men for all del ikke bare-bare. Alt spinnes rundt bare hudfargen. Hvorfor kunne vi ikke lært litt om butlerfaget? Eller selve bomullshøstingen for den sakens skyld?

Filmteknisk er det lite å pirke på, men det er ikke så rart – regissør Lee Daniels har unngått enhver slik utfordring. Pinglete i min bok.

Men aller verst er det faktum at “The Butler” litt for ofte er direkte kjedelig.

Share Button