3
Plagsomt gjennomsnittlig

Tittel:
Officer Down
Sjanger:
Drama, Thriller
Varighet:
1 t. 38 min.
Aldersgrense:
15
Skuespillere:
  • Stephen Dorff
  • Walton Goggins
  • Dominic Purcell
  • Stephen Lang
  • James Woods
Regissør:
Brian A.Miller

Gjennomsnittlig politidrama med en særdeles usympatisk hovedkarakter.

Stephen Dorff har gjort mye forskjellig i sin karriere. Noe har vært mesterlig bra, men han har også mye som lett kan bli ansett som anonymt. I “Officer Down” er han totalt uspiselig som politietterforskeren David Callahan, men ikke bare på grunn av en relativt god prestasjon fra Dorffs side, men mye grunnet måten han er skrevet på. Uansett hvor hardt jeg prøver så klarer jeg ikke å komme meg på hans side. Han har et skap fylt til randen med skjelett, og det gjør at jeg ikke klarer å sympatisere med ham. At han er skrevet inn som den totale drittsekk ved å være alkoholisert og utro, hjelper ikke akkurat det heller.

David Callahan er en politietterforsker som har en trøblete fortid, men som også ble reddet fra ren henrettelse på gata for et år siden. Nå får han en gammel sak i fanget fra mannen som reddet ham, og det setter ham på sporet av en potensiell seriemorder som dreper unge jenter. Når Callahan setter seg inn i saken, begynner han å nøste opp en stor floke som har dype røtter inn i et mørkt og dystert miljø.

I utgangspunktet synes jeg dette er en historie som høres ut som en potensielt god film. Det spørs selvfølgelig hvem som står bak manus og regi, men det kan bli bra uansett, faktisk. Og med en rekke kjente navn på rollelisten, virker det som om ukjente Brian A.Miller og John Chase, henholdsvis regissør og manusforfatter, har skutt gullfuglen. Fuglen de har skutt har derimot sjeldent farger, den er tam og den forsøker aldri å overraske. “Officer Down” er et tynt politidrama, kun overøst av generøst kjente skuespilleransikter som alle er vant med å gjøre bedre og større filmer enn dette.

Små filmer kan jo være perler de også, men ikke denne. Historien spriker for mye og jeg vet egentlig ikke hva den vil med meg. Vil den at jeg skal idolisere en real drittsekk, og en kaldblodig morder? Denne fyren er jo inhabil når det gjelder å sanke sympati, og når man ikke ser snev av godhet i sjelen hans, blir det vanskelig å forstå seg på ham. Det bygges opp en historie rundt ham, men det er hans utvikling gjennom alle utfordringene som skal bære filmen. Det synes jeg ikke filmen klarer.

Den er og blir en svært gjennomsnittlig affære, med flere negative trekk enn positive. Selv om den halter og snubler hele tiden, så er den langt fra elendig. Denne bare kunne vært så mye bedre.