5
Psykedeilig

Tittel:
Den tilfeldige rockestjernen
Sjanger:
Dokumentar
Varighet:
1 t. 27 min.
Aldersgrense:
11
Skuespillere:
  • Helge Risa
  • Janove Ottesen
  • Geir Zahl
  • Rune Solheim
  • Terje Winterstø Røthing
  • Øyvind Storesund
Regissør:
Igor Devold

“Den tilfeldige rockjestjernen” er for Kaizers Orchestra-fansen, men så mistenker vi også at det er nettopp tilhørerskaren som går og ser denne. Og de kommer til å storkose seg. 

I år 2000 samlet seks karer seg for å lage et band. Med seg på laget hadde de kristengutten Helge Risa, og dette er hans historie. Du vet kanskje hvem vi snakker om. Fyr med gassmaske som åpner showet før han gyver løs på et pumpeorgel, populært kalt Omen. Skummel type. Sier lite.

Helge er sjenert, liker ikke banning, tror Jesus holder et årvåkent øye over alle, og at Gud vil lokke porten for samtlige av hans bandkolleger. Som han selv sier: Jeg skulle ønske at Janove (vokalist) og resten av gutta kom til himmelen, men slik de lever livet sitt vil ikke det skje. 

Det er når Helge får dykke ned i disse betraktningene filmen er på sitt aller beste. For en stakkars ateist er det vanskelig å forstå hvordan slike verdier fant veien til Norges største rockeband. Det virker i sannhet som en tilfeldighet, ja. Men det er heller ingen andre som kunne gjort det han gjør. Kall det et hellig uhellig ekteskap.

For undertegnede, og antakeligvis flere andre, er det en skjult virkelighet som kommer fram ved å fortelle historien fra Helges ståsted. Hvordan han ga opp lærerstudiene for Kaizers, at han i 2002 var nær ved å gi seg, hvordan han ikke anser bandmedlemmene som venner, da han ble utstøtt som barn og ikke har noe forhold til begrepet.

Det er i det store og hele en sær og finurlig karakter vi blir kjent med, som nærmest er autistisk i sin fremtoning på scenen. Og backstage. Store deler av dokumentaren blir formidlet gjennom et fiktivt psykedelisk marerittunivers hvor Helge observerer seg selv fra utsiden. Særdeles kreativt, vakkert og fryktinngytende – helt i tråd med bandets profil.

For den eksterne publikummer, som ikke har noe forhold til Kaizers fra før, kan “Den tilfeldige rockjestjernen” fort bli en smule repetitiv. Selv en bevandret orchestraner skulle gjerne sett at flere konflikter tok veien til overflaten, men alt i alt er Omens vandring fra einstøing til rockestjerne både bemerkelsesverdig og interessant. Det er rett og slett deilig ironisk at den mørkeste av dem alle, selve symbolet på noe djevelsk, er en kristengutt fra Bergen.

Og når det hele er over kommer en tåre eller to.

Det gis lovnader om et Kaizers-comeback om lenge, lenge, lenge. Vi gleder oss.

Share Button