United International Pictures

4
Raske briller på verdens høyeste

Tittel:
Everest
Sjanger:
Biografi, Drama
Varighet:
2 t. 1 min.
Aldersgrense:
9
Skuespillere:
  • Jason Clarke
  • Josh Brolin
  • John Hawkes
  • Emily Watson
  • Jake Gyllenhaal
Regissør:
Baltasar Kormákur

I en alder hvor markedsføringsbudsjettene snart begynner å konkurrere med produksjonsbudsjettene om å være størst, kan det være vanskelig å bli enige seg i mellom om hva man egentlig skal kommunisere ut til det store publikum. Hva slags film er det egentlig man selger?

Everest vil nok for noen involvere et kinobesøk preget av overraskelser. Ikke nødvendigvis fordi spenningsmomentene kommer bardus på den enkelte, men fordi man har blitt forledet til å tro at man skulle få oppleve en halvnaken Jake Gyllenhaal redde dagen i et dramatisk actioneventyr fra høyfjellet.

En halvnaken Gyllenhaal får man riktignok oppleve, men her en god del mer opptatt med akutt magebesvær og høydesyke enn markedsføringsmateriellet kanskje gav inntrykk av. For de av oss som allerede kjenner historien om 1996, Adventure Consultants, og en av de mest katastrofale sesongene for fjellklatring på Mount Everest—og det er ikke rent lite sannsynlig, med tanke på alle de bøker og artikler som har blitt skrevet om emnet—så vil Gyllenhaals do-besøk bare være velkomne påminnelser om at Hollywood slo kloen i traileren, men ikke i filmen.

I motsetning til TV-produksjonen med delvis samme navn, så er ikke Everest basert på Into Thin Air, boken Jon Krakauer skrev etter de fatale 1996-ekspedisjonene, men filmen er fortsatt skåret over samme lest. Den er en relativt realistisk biografi-lignende beretning om selskapene til Rob Hall (Jason Clarke) og Scott Fischer (Jake Gyllenhall), deres kunder, og opplevelsen av å bestige Mount Everest. Diaré er med andre ord bare en autentisk detalj i forbifarten, og er ikke på langt nær det verste denne gruppen opplever i løpet av de to timene vi følger dem.

Rollebesetningen består av over gjennomsnittet mange habile skuespillere, og tiden på lerretet fordeles broderlig. Det er denne stemningen av et ensemble-arbeid, og av en respekt for kildematerialet som gjør Everest de største tjenestene. De litt nøkternt portretterte karakterene, en beskjeden mengde sentimentalitet, og en treffende tidskoloritt, gjør at man nærmer seg en klatrefilm for de med faktisk interesse for hendelsene snarere enn en sjangerfilm. De som er ute etter fart og spenning med en fast bestilling av karikert persongalleri og stiv aktstruktur bør holde seg hjemme. Everest er langt mer organisk.

Det er i forlengelse av denne trangen til å være noe mer enn en vanlig spenningsfilm at Everest også snubler. Med sine mange karakterer får man lyst til å holde seg på Mount Everest lengre enn i drøyt to timer. Man får en vag følelse av at det ligger en del igjen på klippegulvet som hadde beriket filmen, for det er i karakterene og interaksjonene mellom disse vi får de emosjonelle høydene—og ikke i de storslåtte bildene av fjell og natur, hvilket vi får se mer enn nok av.

Det største feiltrinnet er likevel bruken av 3D, og hvordan dette fullstendig ødelegger opplevelsen av Mount Everest. Verdens høyeste fjell blir, på skammelig vis, redusert til noe enhver kunne ha rasket sammen i en sandkasse. De bommer på dybdebruken, og i kombinasjon med raske kjøringer ser alt ut som miniatyrer. Det gode fotoarbeidet blir besudlet av det sedvanlige sølvskjæret og grumset i 3D-bildet, og de (i utgangspunktet) detaljerte bildene fra Nepal blir kastet bort på de siste dødskrampene til vår tids 3D-fremstøt.

Everest har likevel et slags sjarmerende gammelmodig preg over sin gjennomføring, og man kan vanskelig gjøre annet enn å like den, særlig om man lar seg fascinere av klatrehistorie og kultur. Fargesprakende tights, fiffige hatter og raske briller er i alle fall mer enn gode nok grunner til at undertegnede ikke er vond å be om anledningen byr seg til et gjensyn.